Reguleringsteknikk

Innføring i praktisk reguleringsteknikk. Representasjon av dynamiske systemer med ordinære differensiallikninger. Linearisering. Laplace-transformasjon og overføringsfunksjoner. Blokkskjemaregning. Frekvensanalyse. Eksperimentell og matematisk modellering av fysiske prosesser. Stabilitetsteori og stabilitetsundersøkelser. Dimensjonering av PID-regulatorer basert på analyser både i tids- og frekvensdomenet. Egenskapene til det regulerte systemet. Litt om praktiske begrensninger og alternative reguleringsstrukturer. Litt om realisering av regulatoralgoritmer.

Kunnskaper:

Kandidaten kan forklare

- hensikten med å introdusere reguleringssløyfer.

- funksjon og hensikt med de enkelte komponenter i en reguleringssløyfe.

- sammenhenger mellom representasjonsformene ordinære differensialligninger, blokkskjema, overføringsfunksjon, frekvensrespons og sprangrespons.

- begrepene stasjonært- og dynamisk avvik, reaksjonstid og stabilitet, og hvordan disse egenskapene kan spesifiseres.

- regulatorvalgets innvirkning på stasjonært- og dynamisk avvik, reaksjonstid og stabilitet.

Ferdigheter:

Kandidaten kan

- utføre eksperimentell og matematisk modellering av dynamiske prosesser.

- tegne opp blokkskjemaer for dynamiske prosesser.

- redusere blokkskjemaer.

- stille inn regulatorer basert på praktiske forsøk og på teoretiske betraktninger.

- beregne hvordan forstyrrelser påvirker både det regulerte og det uregulerte systemet.

- analysere stabilitet, og tallfeste stabilitetsmargin.

- benytte moderne dataverktøy som hjelpemiddel innen alle nevnte ferdighetsmomenter.

Digitalisering: Emnet bidrar ved at kandidaten kan benytte moderne dataverktøy som hjelpemiddel innen alle nevnte ferdighetsmomenter

Etikk: Emnet bidrar til økt bevissthet rundt fordeler og utfordringer rundt økt grad av automatisering.

Forelesninger, selvstudium, regneøvinger og laboratorieøvinger.

Emnet undervises for siste gang høst 2023.