Reguleringsteknikk

Innføring i praktisk reguleringsteknikk. Representasjon av dynamiske systemer med ordinære differensiallikninger. Linearisering. Laplace-transformasjon og overføringsfunksjoner. Blokkskjemaregning. Frekvensanalyse. Eksperimentell og matematisk modellering av fysiske prosesser. Stabilitetsteori og stabilitetsundersøkelser. Dimensjonering av PID-regulatorer basert på analyser både i tids- og frekvensdomenet. Egenskapene til det regulerte systemet. Litt om praktiske begrensninger og alternative reguleringsstrukturer. Litt om realisering av regulatoralgoritmer. Litt om tilstandsrom.

Kunnskaper: Kandidaten kan forklare

• hensikten med å introdusere reguleringssløyfer.
• funksjon og hensikt med de enkelte komponenter i en reguleringssløyfe.
• sammenhenger mellom representasjonsformene ordinære differensialligninger, blokkskjema, overføringsfunksjon, frekvensrespons og sprangrespons.
• begrepene stasjonært- og dynamisk avvik, responstid og stabilitet, og hvordan disse egenskapene kan spesifiseres.
• regulatorvalgets innvirkning på stasjonært- og dynamisk avvik, responstid og stabilitet.

Ferdigheter: Kandidaten kan

• utføre eksperimentell og matematisk modellering av dynamiske prosesser.
• tegne opp blokkskjemaer for dynamiske prosesser.
• redusere blokkskjemaer.
• stille inn regulatorer basert på praktiske forsøk og på teoretiske betraktninger.
• beregne hvordan forstyrrelser påvirker både det regulerte og det uregulerte systemet.
• analysere stabilitet, og tallfeste stabilitetsmargin.
• benytte moderne dataverktøy som hjelpemiddel innen alle nevnte ferdighetsmomenter.

Digitalisering: Emnet bidrar ved at kandidaten kan benytte moderne dataverktøy som hjelpemiddel innen alle nevnte ferdighetsmomenter.

Etikk: Emnet bidrar til økt bevissthet rundt fordeler og utfordringer rundt økt grad av automatisering.

Forelesninger, selvstudium, regneøvinger og laboratorieøvinger.