Utdanningsledelse

Emnet retter søkelyset mot den nye lederrollen i grunnopplæringen, og hva pedagogisk ledelse innebærer. Videre belyses ulike former for styring i utdanningssystemet, med spesiell vekt på læreplaner, målstyring og vurderingssystemer på nasjonalt og lokalt nivå og på New Public Management. Forholdet mellom transnasjonal, nasjonal og kommunal styring og lokal frihet blir diskutert, hvordan lærerens "pedagogiske handlingsrom" utformes, hva skolekultur er og hvordan "skolen som lærende organisasjon" danner ramme for undervisningen, for lærerrollen og for utvikling av skolen. Spørsmålet om utdanningskvalitet blir belyst fra ulike synsvinkler, og hvilke vilkår dannelse som utdanningsideal har i dagens utdanningssystem. Vurderingssystemer, blant annet nasjonale prøver, blir drøftet, både som et ledd i skoleutvikling og som et redskap for kontroll og kvalitetssikring.

Studentene får innsikt i hvordan forskning innen skoleutvikling, skolevurdering og utdanningsledelse kan gjennomføres, og det legges til rette forskningsprosjekter som egner seg for mastergradsoppgaver. Studiet er organisert som forelesninger og seminarer, med ekskursjoner til spesielt utviklingsorienterte skoler.

Studentene skal tilegne seg kunnskap om og forståelse av samspillet mellom samfunnets forventninger til skolen, hvordan skolen styres og
ledes, hvordan læreplaner og vurderingssystemer fungerer i praksis og hvordan skoler endres over tid. Etter endt studium forventes det at kandidaten:

- Har kunnskap om skolelederrollen og hvordan skoleledelse kan utformes i praksis.
- Har kunnskap om hvordan ulike styringssystemer, blant andre New Public Management, gjør seg gjeldende på ulike nivåer i utdanningsfeltet, både internasjonalt, nasjonalt og lokalt, og hvilke konsekvenser disse har for det praktiske arbeidet i skolen med særlig vekt på grunnopplæringen.
- Har avansert kunnskap om hvilke funksjoner læreplaner har på ulike nivåer og hvordan læreplaner utformes i spenningsfeltet mellom kulturelle endringer, politikk og transnasjonale styringsformer.
- Har kunnskap om sentrale juridiske prinsipper for skolen og om hovedprinsipper i avtaleverket.
- Har kunnskap om skolen som organisasjon, lærerrollen og hvordan utvikling og endring i skolen kan skje.
- Har kunnskap om ulike forståelser av utdanningskvalitet og dannelse, grunnleggende prinsipper for kvalitetsvurdering og hvordan kvalitetssikring og vurdering praktiseres i utdanningssystemet.
- Kan drøfte problemstillinger knyttet til styring, ledelse, læreplaner, skoleutvikling, lærerrollen, vurdering og kvalitetssikring og relatere analysene til ulike forskningmessige tilnærminger.

Forelesninger 4 timer pr. uke og seminar 2 timer pr. uke. Emneoppgaven er obligatorisk for å kunne gå opp til eksamen og skal ha et omfang på 2000-3000 ord pluss litteraturliste (tilsv. ca 5-7 sider Times New Roman 12pkt, linjeavstand 1,5). Det er utarbeidet retningslinjer for oppgaven. Temaet for oppgaven må være godkjent av faglærer på forhånd og senest 15. oktober. Emneoppgaven må være godkjent før eksamen.

Frist for innlevering av emneoppgaven: 1. november i høstsemesteret og 15. april i vårsemesteret.

Emnet kan bli avlyst dersom det melder seg mindre enn 10 studenter.