Vitenskapsteori og metode, norskdidaktikk (5-10)

I dette emnet tar en opp vitenskapsteori og ulike forskningsmetoder og deres egnethet i ulike situasjoner. En studerer også ulike forskningsparadigmer og sammenhengen mellom ontologi, epistemologi og valg av forskningsmetoder. Hovedvekten vil ligge på kvalitative metoder. Under arbeidet med emnet vil studentene være i ferd med å starte på sitt eget forskningsarbeid. Derfor vil hjelp med å formulere problemstilling og å finne teori og metode for eget arbeid bli en sentral del av emnet. Sentralt i emnet er også det å komme i gang med skriving av masteroppgaven med vekt på oppbygging av vitenskapelig tekst, presis framstillingsmåte og riktig bruk av referansesystem.

Kunnskap
Kandidaten
- har inngående kunnskap om ulike forskningsparadigmer og sammenhenger mellom ontologisk og epistemologisk ståsted og valg av forskningsmetoder
- har inngående kunnskap om særtrekk ved ulike forskningsdesign og forskningsmetoder
- har inngående kunnskap om ulike metoder for innsamling og analyse av empiriske data
- har inngående kunnskap om etiske aspekter ved forskning
- har inngående kunnskap om presentasjon av forskning

Ferdigheter
Kandidaten
- kan under veiledning utarbeide forskbare spørsmål som har relevans innenfor norskdidaktikk
- kan designe og gjennomføre selvstendige empiriske undersøkelser
- kan gjøre begrunnede valg av metoder for innsamling og analyse av empiriske data
- kan analysere og forholde seg kritisk til kunnskapskilder (faglitteratur og datamateriale) og anvende dem til å strukturere og formulere faglige resonnementer

Generell kompetanse
Kandidaten
- kan gjøre rede for og begrunne metodologiske valg opp mot valg av forskningsfokus
- kan analysere relevante problemstillinger knyttet til norskundervisning i skolen
- kan formidle resultater fra empiriske undersøkelser
- kan formidle omfattende selvstendig arbeid og behersker norskdidaktikkens fagspråk og fagsjangrer
- kan bidra til nytenking og innovasjonsprosesser i norskfaget i skolen

Undervisningen organiseres i seminaruker. Fordelingen av seminaruker oppgis ved semesterstart. Mellom seminarukene legges det opp til litteraturstudier og oppgaver som er knyttet til den enkelte students arbeid for å komme i gang med masteroppgaven. Det forventes at alle studentene bidrar aktivt.

Arbeidsformene veksler mellom forelesning, arbeid med oppgaver, individuelt og i gruppe, diskusjoner, samt muntlige og skriftlige studentpresentasjoner.

Tekstseminarer, diskusjoner og annen faglig samhandling er viktige arbeids- og læringsformer, og det forventes at alle studenter bidrar aktivt her. Slike aktiviteter danner også grunnlag for tilegning av fag og fagutøving, og det er derfor viktig å delta i undervisningen.