Nasjonalisme og demokrati

Emnet tar for seg fremveksten av nasjonalstaten og folkestyrets gjennombrudd og har som mål å skape forståelse for hvordan og hvorfor nasjonalismen og nasjonsbyggingen gjennom 1800-tallet bidrog til å forme det moderne samfunn. Perspektivet er internasjonalt og komparativt, men har norsk historie som et tyngdepunkt. Hovedvekten legges på de endringsprosesser som skjedde i siste halvdel av 1800-tallet og fram til unionsoppløsningen mellom Norge og Sverige i 1905, men trådene trekkes tilbake til opplysningstiden og den franske revolusjon.

En kandidat som har bestått emnet forventes å ha følgende totale læringsutbytte i henhold til studieplanens beskrivelse for emnet, definert som kunnskaper og ferdigheter:

Kunnskaper
Kandidaten
- har kjennskap til begrepet nasjonalisme , ulike perspektiver på dette og hvordan historikere har analysert norsk nasjonsbygging
- har innsikt i hvordan nasjonalstaten oppstod og hvordan den bidrog til å forme det moderne samfunn og oppfatninger om folkestyre/demokrati
- har grunnleggende innsikt i ulike faser av den norske nasjonsbyggingsprosessen fra 1814 til 1905

Ferdigheter
Kandidaten
- kan orientere, resonnere og argumentere om de dilemma og problemstillinger som er knyttet til nasjonalisme, nasjonsbygging, demokrati og suverenitet fra siste del av 1700-tallet til i dag
- har trening i å gjøre dette skriftlig ved å ha skrevet en oppgave innenfor temaet som tilfredsstiller den akademiske sjangerens krav til språk, struktur og kildehenvisning
- kan anvende realhistorisk kunnskap og perspektiver om temaet og noen av dets originalkilder til å gå videre med egne undersøkelser

Forelesninger og seminar. En hjemmeoppgave som vurderes til godkjent/ikke godkjent, samt seks timers avsluttende eksamen.