Mediesosiologi

I dagens samfunn er medieorganisasjoner blant de mest sentrale sosiale institusjonene. Mye av det vi vet om vår verden vet vi fra tradisjonelle og nye medier. Mediert kommunikasjon er en sentral del av mange samfunnsområder, for eksempel politikk, økonomi, kultur, arbeidsliv og privatliv. Forståelse, forklaring og kritisk refleksjon over dagens samfunnsutvikling krever derfor forståelse av medienes rolle i samfunnet.

Emnet gir en introduksjon til studiet av medier og mediert kommunikasjon fra et sosiologisk perspektiv, med fokus på samfunnsrollen og viktigheten av tradisjonelle og nye medier. Sentrale teorier, konsepter og metoder som kan brukes for å undersøke relasjon mellom media og samfunn, blir gjennomgått. På denne måten tar emnet for seg et bredt spekter av tema innen mediesosiologi: mediehistorie, mediestrukturer, kommunikatorer (f.eks. journalister, politiske aktører), medietyper (f.eks. aviser, fjernsyn, internett, sosiale medier, søkemotorer, kunstig intelligens), medieinnhold, mediebruk og medieeffekter. Det diskuteres hvordan strukturelle forhold (f.eks. i mediesystemer, i politiske systemer og i medieorganisasjoner) påvirker kommunikasjon (f.eks. i nyhetsdekning eller på sosiale medier), hvordan medier og kommunikasjon påvirker samfunnet som helhet og den enkeltes liv, samt hvilke farer og hvilke mulighetsrom medieutviklingen rommer. Emnet tar opp aktuelle diskusjoner relatert til media (f.eks. den økende innflytelsen sosiale medier og kunstig intelligens har på samfunnet, media og likestilling, filterbobler, ekkokamre). I emnet brukes interaktive øvelser og diskusjoner mellom studenter for å øke studentenes læring. Undervisningen er forskningsbasert og det tas opp forskning fra interdisiplinære fagfelt som er relevante for tematikker i faget.

Emnet overlapper med SOS2009 Medier og samfunn. Emnene har felles undervisning.

Kunnskap

Etter å ha fullført emnet har studenten

• • oppdatert kunnskap om og forståelse av sentrale teorier, begreper og metoder i studiet av medias rolle i samfunnet.
  • god kunnskap om mediesosiologiske perspektiver på aktuelle samfunnsutviklinger knyttet til tradisjonelle og nye medier.
  • god kunnskap om muligheter og risikoer knyttet til medias rolle i samfunnet.

Ferdigheter

Etter å ha fullført emnet kan studenten

• • gjøre rede for sentrale teorier og begreper innen mediesosiologi.
  • anvende sentrale teorier og begreper innen mediesosiologi på aktuelle hendelser og utviklingstrekk i samfunnet knyttet til media.
  • reflektere kritisk over medienes muligheter og risikoer for samfunnet.
  • utvikle og gjennomføre en kvantitativ innholdsanalyse.

Forelesninger 4 timer pr. uke (som inkluderer studentaktive læringsformer) i hele semesteret i henhold til forelesningsplan. Gruppeøvinger 2 timer pr. uke i uker knyttet til arbeid med obligatorisk semesteroppgave (totalt 3 møter).

Studenten må levere inn en obligatorisk semesteroppgave der en kvantitativ innholdsanalyse gjennomføres. Semesteroppgaven kan skrives individuelt eller i grupper på opptil fire studenter. Tema må godkjennes av emneansvarlig.