Innføring i fonologi og allmenne språkverktøy

Emnet gir en innføring i fonologisk teori og grunnleggende språkvitenskapelige verktøyer, med en allmenn tilnærming med relevans for alle språkstudenter. Hovedvekten legges på fonologisk teori og fonologiske verktøy.

Grammatikk er mer enn ordbøying og ordstilling; også lydene har sin egen grammatikk som ligger til grunn for hvilke lyder vi bruker når vi snakker, og hvordan de brukes. Hvorfor blir «kronprinsen» til «krompen» med "m"? Hvorfor heter det «å besvime» med lang [i:], mens «å svimle» obligatorisk må ha kort [i]? Og hva er egentlig en språklyd rent mentalt sett, før den produseres?

Dette emnet gir en innføring i generativ fonologi (språklydenes grammatikk), med særlig vekt på slike strukturelle representasjoner som antas å være universelle for verdens språk.

En mindre del av emnet gir en innføring i grunnleggende språkvitenskapelige verktøy, særlig slike som er av relevans for fonologi. Innholdet vil kunne tilpasses etter aktuelt behov, og kan for eksempel dreie seg om elementer fra fonetikk, morfologi (ordstruktur), syntaks (ordkombinasjon) og diakroni (språkhistorie).

Innholdet og fokus kan variere noe med praktiske forhold, men etter å ha tatt emnet skal studentene normalt som et minstemål:

- Forstå og kunne gjøre rede for de teoretiske forskjellene mellom SPE-fonologi og autosegmental fonologi.
- Kjenne de viktigste autosegmentale og metriske prinsippene og strukturene, og kunne bruke disse til praktisk analyse av et hvilket som helst språk. Herunder også kunne forholde seg til bl.a. stavelsesteori, moraanalyse, tonalitet og elementær trekkgeometriske prinsipper.
- Kunne forholde seg til grunnleggende grammatiske termer.

Forelesninger og gruppeundervisning.

Obligatoriske øvinger må være godkjent før kandidaten får gå opp til skriftlig eksamen. Øvingene skal være på 4-6 A4-sider hver.