Fonologi - lyder i system

Grammatikk er mer enn ordbøying og ordstilling: også lydene har sin egen grammatikk som ligger til grunn for hvilke lyder vi bruker når vi snakker, og hvordan de brukes. Hvordan er det f.eks. mulig at en konsonant kan påvirke en annen på tvers av andre, mellomliggende konsonanter? Hvorfor heter det «å besvime» med lang [i:], mens «å svimle» obligatorisk må ha kort [i]? Og hva er egentlig en språklyd rent mentalt sett, før den produseres?

Dette emnet bygger på kunnskaper fra LING1105, og tar for seg fonologi (språklydenes grammatikk) med særlig vekt på slike strukturelle representasjoner som antas å være universelle for verdens språk.

Innholdet og fokus kan variere noe med praktiske forhold, men etter å ha tatt emnet skal studentene normalt som et minstemål:

Etter emnet skal studentene:

• Forstå og gjøre rede for de teoretiske forskjellene mellom SPE o.l. og autosegmental fonologi.

• Kjenne de viktigste metriske og autosegmentale prinsippene, og kunne bruke disse til praktisk analyse.

• Herunder også kunne forholde seg til stavelsesstrukturer, moraanalyse og toner.

Forelesninger og gruppeundervisning. Nærmere om vurderingsordningen: Obligatoriske øvinger må være godkjent før kandidaten får gå opp til skriftlig eksamen. Øvingene skal være på 4-6 A4-sider hver. I særskilte tilfeller kan hjemmeeksamen innvilges etter søknad.