LGU14002

Samfunnsfag 1 (1-7): Samfunn, kultur og sosial ulikhet

Sist undervist 2020

Høst

Trondheim

Norsk

Oversikt

Snitt

C

3,20

0,22

Ståprosent

100 %

likt

Karakterfordeling
Snitt over tid
Ståprosent over tid

Om emnet

Faglig innhold

Samfunnsfag 1. 1-7 inneholder utvalgte elementer fra historie, geografi, samfunnskunnskap (sosiologi og statsvitenskap) og samfunnsfagdidaktikk. Emnet skal gi en bred forståelse av samspillet mellom mennesker, grupper og samfunn i ulike tidsperioder og i ulike deler av verden. Det legges vekt på å forstå samfunnets institusjoner og betydningen av identitet, kultur og sosial ulikhet som samfunnsfenomen. Studenten skal arbeide med ulike teorier om makt, om lag- eller klassedeling og kan forstå og tolke samfunnsfenomen ved hjelp av ulike modeller og perspektiver. Det skal arbeides med noen utvalgte historiske perioder fra den europeiske antikken og norsk vikingtid og rikssamling. Studentene må forstå betydningen av naturgrunnlaget, næringsveier, bosettingsmønstre har bidratt til å skapt ulike samfunnsforhold. Forståelse og bruk av lokal- og regional historie som disiplin og hvordan den kan brukes 1.-7. trinn, vil bli vektlagt. Begrepslæring i skole og lærerutdanning er et sentralt kunnskapsområde i faget.

Faget skal formidle og engasjere studentene i vitenskapelige arbeidsformer. Utforskende læringsprosesser skal fremme studentenes selvstendighet, analytiske ferdigheter og kritisk refleksjon.

Læringsmål

KUNNSKAP
Studenten

- har kunnskap om samfunnsfag som skolefag og nyere samfunnsfagdidaktikk
- kjenner til undervisningspraksis i samfunnsfag i grunnskolen
- har kunnskap om samfunnsinstitusjoner, nære fellesskap og ulike kulturer
- har kunnskap om sosialisering og identitetsutvikling i barneårene
- har kunnskap om barns rettigheter, demokrati, politiske og økonomiske deltakelse
- har kunnskap om landskapsformene i dagens Norge og om hvordan man kan bruke slik kunnskap i opplæringen
- har kunnskap om naturgrunnlaget, næringsveier, bosettingsmønstre og miljø
- har kunnskap om de historiske hovedtrekk i Norge og verden fra den eldste bosetting til ca. 1800
- har kunnskap om lokal- og regional historie som disiplin og om hvordan denne kan brukes i opplæringen
- har kjennskap til sentrale samfunnsfaglige tenkemåter og metoder
- har kjennskap til sentrale kilder i faget og til kritisk vurdering av disse

FERDIGHETER
Studenten

¿ kan anvende faglige og fagdidaktiske kunnskaper og ferdigheter i samfunnsfaglig opplæring på 1.-7. trinn, tilpasset ulike grupper elever
- kan tilrettelegge for opplæring i geografi, historie og samfunnskunnskap tilpasset ulike grupper elever og individuelle behov
- kan planlegge, lede og vurdere elevers læringsarbeid og gi læringsrettede tilbakemeldinger
- kan arbeide selvstendig med faglige spørsmål og analysere faglige problemstillinger ut fra fagområdets fakta og teorigrunnlag
- kan bruke samfunnsfaglige kilder og materiale i arbeidet med utvikling av elevenes grunnleggende ferdigheter
- kan bidra til å utvikle elevenes muntlige ferdigheter gjennom øving i møtedeltakelse, debatter og andre muntlige aktiviteter i faget
- kan bruke og vurdere digitale verktøy og kilder i opplæringen og bidra til at elevene kan forholde seg kritisk til digitale medier
- kan ta i bruk og veilede elever i sentrale samfunnsfaglige metoder
- kan arbeide med samfunnsverdier og holdninger i grunnskolens samfunnsfag
- kan kritisk vurdere lærebøker og andre læremidler til bruk i opplæringen
- kan lede elever i selvstendig arbeid innenfor fagets rammer
- kan legge til rette for opplæring om samfunnsforhold i et flerkulturelt og globalt perspektiv, med vekt på menneskerettigheter og demokratiske prinsipper

GENERELL KOMPETANSE
Studenten

¿ kan tilrettelegge for samarbeid og konfliktløsning i arbeid med elevene
- kan reflektere kritisk over samfunnsfaglige spørsmål og stimulere til kritisk tenkning
- kan reflektere over egen praksis og oppdatere seg faglig
- kan kommunisere og samarbeide med barn og foresatte med ulik sosial og kulturell bakgrunn
- har innsikt i barns forståelse av faget

Læringsformer og aktiviteter

Undervisningen i faget gis som forelesninger, studentseminarer med eller uten faglærers deltakelse og som oppgaveløsninger og diskusjoner i full studentgruppe. Studentene må også løse oppgaver individuelt og i grupper. Seminarer med studentpresentasjoner og tilbakemeldinger på innleverte obligatoriske oppgavesett er en viktig arena knyttet til emnet i faget.

Kostnader til ekskursjon må påregnes