Pedagogikk og elevkunnskap 2 (1-7)

Fra nasjonale retningslinjer:

«Elevenes faglige, sosiale og personlige læring og utvikling
Emnet har den lærende eleven i sentrum. Hovedfokuset er tilrettelegging av læringsprosesser for enkeltelever innenfor et stort elevmangfold der hvert enkelt barn med sine unike personlige, sosiale og kulturelle forutsetninger for læring, er en del av skolens fellesskap. Emnet vektlegger flerspråklighet som et område i lærerens tilrettelegging av opplæringen.
Utfordringene som elevmangfoldet gir for undervisning og læring er hovedområdet for samarbeidet med praksisopplæringen.»

Tema 1: På vei til å bli lærer
- Kontaktlærerrollen
- Profesjonsetikk med fokus på tilpassa opplæring
- Formålstjenelige tekster: Innkalling til kontaktsamtale, dokumentasjon som grunnlag for elevsamtale og kontaktsamtale, elevportrett, bekymringsmelding, ukeplan

Tema 2: Oppvekst i det seinmoderne samfunnet
- Sosialisering
- Identitet og kjønn
- Oppvekstmiljø
- Språklig og kulturelt mangfold
- Barn i vanskelige livssituasjoner

Tema 3: Begynneropplæring
- Skolebegynneren
- Barns kognitive, motoriske og sosioemosjonelle utvikling
- Språk- og begrepsopplæring

Tema 4: Tilpassa opplæring og inkludering
- Nasjonale og internasjonale styringsdokumenter
- Elever med særskilte behov
- Tilpassa opplæring og inkludering i en seinmoderne kontekst
- Individuelle strategier for læring og utvikling av metakognitiv forståelse
- Tilrettelagt undervisning, individuelle opplæringsplaner, brukerorientert kommunikasjon med foresatte
- Vurdering og kartleggingsmetoder

Tema 5: Læringsfellesskap
- Kommunikasjon og gruppeprosesser
- Elevrelasjoner og samhandling

Kunnskap
Studenten
- har kunnskap om mangfoldet i familieformer og barns og unges oppvekst, utvikling og læring i ulike sosiale, språklige, religiøse og kulturelle kontekster
- har kunnskap om hvilke utfordringer og muligheter skolen står overfor når det gjelder elever med særskilte behov for tilrettelagt opplæring
- har kunnskap om elever med flerkulturell og flerspråklig bakgrunn
- har kunnskap om barnet som skolebegynner og om barns språk- og begrepsutvikling som grunnlag for utvikling av grunnleggende ferdigheter
- har kunnskap om begynneropplæringen for ulike elevgrupper
- har kunnskap om variasjoner i kjønnsidentitet og likheter og forskjeller i gutter og jenters oppvekstbetingelser
- har kunnskap om barn i sorg og krise, overgrep mot barn og andre vanskelige livssituasjoner som barn kan komme i
- har kunnskap om medias påvirkning av barn og ungdom og om barn og unges aktive deltakelse i ulike medier
- har kunnskap om grunnleggende ferdigheter som basis for elevenes utvikling av læringsstrategier og metakognitiv forståelse
- har kunnskap om innholdet i og begrunnelsene for de sentrale nasjonale og internasjonale reguleringene som gjelder elever og deres rettigheter

Ferdigheter
Studenten
- kan formidle og anvende kunnskaper om barn og unges utvikling og analysere de pedagogiske konsekvensene dette kan ha for arbeidet i skolen
- kan legge til rette for elevenes læring med utgangspunkt i kunnskap om elevrelasjoner, kommunikasjon, samhandling og gruppeprosesser
- kan analysere elevenes læringsstrategier og læringsutbytte ved hjelp av ulike vurderingsformer og kartleggingsmetoder og trekke konsekvenser for arbeidet med læringen
- kan gjennomføre læringsrettet tilbakemelding
- kan analysere populærkulturelle medieuttrykk og knytte dette opp til barn og unges identitetskonstruksjon

Generell kompetanse
Studenten
- har forståelse for betydningen av skolens rammefaktorer i relasjon til elevenes læring
- kan på et reflektert og faglig grunnlag etablere og være i dialog med elevene og deres foresatte om elevenes faglige, personlige og sosiale læring og utvikling

I PEL legges det vekt på en prosessorientert undervisning med stor grad av studentaktivitet. Arbeidsformene vil variere mellom forelesninger, samtaler, individuelt arbeid, ulike former for gruppearbeid og anvendelse av digitale verktøy. Utforskende arbeidsformer som prosjektarbeid, problembasert læring eller aksjonslæring er sentrale. Det vil hele tiden bli lagt vekt på tilknytning til praksisfeltet både som studiefelt og som arena for profesjonsutøvelse. I arbeidet vil det også gjøres bruk av ulike former for underveisvurdering. Både skriftlige og muntlige arbeidskrav blir vurdert i løpet av studieprosessen. Skriftlige oppgaver og muntlige presentasjoner kan bli vurdert av faglærer eller medstudenter på innhold, språk og sjanger. Egenvurdering gjennom refleksjon over egen læring er en del av studieprosessen.


OBLIGATORISKE ARBEIDSKRAV:
1. Ett forarbeid til praksis
2. Elevportrett basert på observasjon i praksis
3. PBL-arbeid som viser faglig og digital kompetanse
4. Refleksjonslogg om egen utvikling som lærer
5. Utarbeiding av ressursdokument i gruppe knyttet til et eksamenstema
6. Fagtekst om fokuselev

Kommentar til arbeidskrav:
Obligatoriske arbeidskrav vurderes til godkjent/ikke godkjent.

Obligatoriske arbeidskrav må være godkjent før en kan framstille seg til eksamen. Kandidater som står i fare for å bli nektet å gå opp til eksamen pga. manglende arbeidskrav, skal varsles om dette, jf. forskrift om studier ved NTNU.