Analytisk miljøkjemi

Emnet gir en fordypning i instrumentelle kjemiske analyseteknikker og prøvetaking av ulike typer prøvemateriale (inkludert vann, sedimenter, jord og luft. Emnet behandler spektrofotometri (UV/VIS), forskjellige typer absorpsjonsspektrometri og emisjonsspektrometri (for atomer og molekyler), massespektrometri med ICP-MS, potensiometri med ulike ioneselektive elektroder og andre elektroanalytiske metoder som potensiometrisk stripping analyse og ulike voltammetriske teknikker. Laboratorieaktiviteten omfatter diverse analyser av aktuelle komponenter i jord, luft og vann, og rettes spesielt mot naturmiljøkjemi og miljøovervåking.

Emnet tar for seg et utvalg av aktuelle moderne analysemetoder, der det legges hovedvekt på viktige instrumentelle metoder for bestemmelse av kjemiske parametere med relevans for naturmiljøkjemi og miljøovervåking.
Etter avsluttet kurs skal studenten kunne:
- Utføre prøvetaking og analyse av viktige komponenter i jord/sedimenter, luft, vann, og vegetasjonsprøver, samt ha kunnskap om kontaminering og oppbevaring/konservering av prøvemateriale.
- Gjøre rede for de fysisk-kjemiske prinsippene, kvantitative og kvalitative bruksområder og feilkilder for forskjellige typer absorpsjonsspektrometri og emisjonsspektrometri (fra NMR til gamma-stråling), med spesielt fokus på IR, UV/VIS og røntgenområdet.
- Gjøre rede for de fysisk-kjemiske prinsippene, bruksområdene og feilkilder for massespektrometri med ICP-MS, og kunne beskrive forskjell på low, medium og high resolution ICP-MS og de analytiske konsekvensene av de ulike oppløsningene.
- Gjøre rede for de fysisk-kjemiske prinsippene, bruksområdene og feilkilder for potensiometri med ioneselektive elektroder og konstruksjon av vanlige typer ISE elektroder.
- Gjøre rede for de fysisk-kjemiske prinsippene, bruksområdene og feilkilder for andre elektroanalytiske metoder som potensiometrisk stripping analyse, amperometriske sensorer og ulike teknikker innen voltammetri.
- Gjøre rede for og bruke passive prøvetakere.
- Gjøre rede for forskjellen mellom multivariabel statistikk og multivariabel data-analyse, og de viktigste bruksområdene for multivariabel data-analyse.
- Kunne søke etter relevant forskningslitteratur, kunne bearbeide denne i samarbeid med andre i et team, og ha lært seg å skrive en forskningsrapport.
- Kunne lage presentasjoner i PowerPoint eller andre medier for å presentere forskningsresultater muntlig.
- Sikkerhetsforelesningen skal gi studentene en grunnleggende forståelse for hvordan man skal arbeide trygt og sikkert på laboratoriet.

Forelesninger (2 timer per uke), øvinger/gruppearbeid (20 timer), laboratoriearbeid (80 timer), og ekskursjoner. Som en del av labkurset inngår en obligatorisk (emnespesifikk) HMS-forelesning. Oppmøte kreves for å få adgang til labøvelsene. Normalt vil denne foregå i løpet av de to første ukene av semesteret. Studentene er selv ansvarlige for å finne informasjon om undervisningsstart og eventuell obligatorisk aktivitet i emner via NTNU sine nettsider og studiehåndbøker. Ta evt. kontakt med instituttet om noe er uklart. Informasjon om tidspunkt for obligatorisk aktivitet i semesteret vil bli annonsert av emneansvarlig ved semesterstart. Mappevurdering gir grunnlag for sluttkarakter i emnet. I mappen inngår avsluttende skriftlig eksamen på 4 timer (70%) og tre utvalgte prosjektrapporter (30%). Resultatet for prosjektrapportene angis i prosentpoeng. Vurdering for hele mappen angis med bokstavkarakter.
Ved utsatt eksamen eller eksamen som avholdes i et semester der emnet ikke blir undervist kan skriftlig eksamen bli endret til muntlig eksamen.