KJ2051

Analytisk kjemi, videregående kurs I

Sist undervist 2013

Vår

Norsk

Oversikt

Snitt

B

3,64

0,18

Ståprosent

100 %

likt

Karakterfordeling
Snitt over tid
Ståprosent over tid

Om emnet

Faglig innhold

Emnet gir en fordypning i instrumentelle kjemiske analyseteknikker og prøvetaking, inklusive bruk av passive prøvetakere som DGT. Emnet behandler bl.a. spektrofotometri, forskjellige typer atomabsorpsjonsspektrometri og molekylærspektrometri, emmisjonsspektroskopi, optisk ICP, ICP-MS, potensiometri med ioneselektive elektroder og andre elektroanalytiske metoder som potensiometrisk stripping analyse og stripping voltammetri. Det skal utføres en analytisk spesialoppgave med bruk av moderne utstyr, for eksempel en miljøanalyse. Det vil bli arrangert ekskursjoner til aktuelle analysestasjoner eller laboratorier.

Læringsmål

Emnet tar for seg et utvalg av aktuelle moderne analysemetoder, der det legges hovedvekt på viktige instrumentelle metoder til bestemmelse av uorganiske komponenter (som tungmetaller og anioner). Etter avsluttet kurs skal studenten kunne: - Gjøre rede for de fysisk-kjemiske prinsippene, kvantitative og kvalitative bruksområder og feilkilder for forskjellige typer absorpsjonsspektrometri og emmisjonsspektroskopi (fra NMR til gamma-stråling), med spesielt fokus på IR, UV/VIS og røntgenområdet. - Gjøre rede for de fysisk-kjemiske prinsippene, bruksområdene og feilkilder for ICP-MS, og kunne beskrive forskjell på low, medium og high resolution ICP-MS og de analytiske konsekvensene av de ulike oppløsningene. - Gjøre rede for de fysisk-kjemiske prinsippene, bruksområdene og feilkilder for potensiometri med ioneselektive elektroder og konstruksjon av vanlige typer ISE elektoder. - Gjøre rede for de fysisk-kjemiske prinsippene, bruksområdene og feilkilder for andre elektroanalytiske metoder som coulometri, potensiometrisk stripping analyse, amperometriske sensorer og ulike metoder innen voltammetri. - Gjøre rede for prøvetaking av jord, luft, vann, og vegetasjonsprøver, inklusive kontaminerings- og oppbevaringssproblemeatikk. - Gjøre rede for og bruke passive prøvetakere. - Gjøre rede for forskjellen mellom multivariabel statistikk og multivariabel data-analyse, og de viktigste bruksområdene for multivariabel data-analyse. - Kunne søke etter relevant forskningslitteratur, kunne bearbeide denne i samarbeid med andre i et team, og ha lært seg å skrive en forskningsrapport. - Kunne lage presentasjoner i PowerPoint eller andre medier for å presentere forskningsresulater muntlig.

Læringsformer og aktiviteter

Forelesninger (2 timer per uke), øvinger (2 timer per uke), , gruppearbeid (20 timer), laboratoriearbeid (60 timer), og ekskursjon. Mappevurdering gir grunnlag for sluttkarakter i emnet. I mappen inngår avsluttende skriftlig eksamen på 4 timer (70%), tre utvalgte prosjektrapporter (30%). Resultatet for prosjektrapportene angis i prosentpoeng. Vurdering for hele mappen angis med bokstavkarakter. Ved ekstraordinær eksamen (utsatt eksamen eller annen ekstraordinær eksamen) kan skriftlig eksamen bli endret til muntlig eksamen.