KJ1000

Generell kjemi

Sist undervist 2024

Høst

Trondheim

Norsk

Oversikt

Snitt

C

3,00

likt

Ståprosent

100 %

8 poeng

Karakterfordeling
Snitt over tid
Ståprosent over tid

Om emnet

Faglig innhold

Emnet gir innføring i grunnleggende begreper, modeller og beregningsmåter i kjemi. Det omfatter kjemisk nomenklatur; kjemiske formler og reaksjonsligninger; kjemiske reaksjoner og støkiometri; kjemisk likevekt; atomer, molekyler og krystallinske stoffers oppbygning; atomstruktur, elektronkonfigurasjoner og bindingsteori; molekylstrukturer; det periodiske system; introduksjon til organisk kjemi; syrer, baser og bufferegenskaper; gassers og løsningers egenskaper; intermolekylære krefter; grunnleggende termodynamikk; reaksjonskinetikk; redoks-reaksjoner; elektrokjemi; og grunnleggende kjernekjemi.

Læringsmål

Kunnskaper

Etter avsluttet kurs kan studenten:

  • Identifisere forskjellige kjemiske reaksjoner og navnsette vanlige kjemiske forbindelser.
  • Beskrive kjemisk likevekt og hvordan denne påvirkes av endringer, f.eks. i konsentrasjon, trykk og temperatur.
  • Beskrive kolligative egenskaper.
  • Beskrive prinsippene for galvaniske celler/batterier og elektrolyse, og gi eksempler på industrielle elektrolyseprosesser.
  • Beskrive de ulike typene kjemisk binding og hvorfor disse oppstår, samt forklare grunnlaget for enkle molekylers struktur og geometri.
  • Gjøre rede for reaksjonskinetikk for enkle kjemiske reaksjoner og kjenne igjen forskjellige typer reaksjoner og reaksjonsmekanismer ut fra hastighetslover og reaksjonsorden.
  • Gjøre rede for begrepet katalyse og beskrive hvordan dette påvirker reaksjonshastigheten.
  • Gjenkjenne de viktigste stoffklassene og funksjonelle grupper i organisk kjemi (alkaner, alkener, alkyner, aromatiske hydrokarboner, alkoholer, ketoner, aldehyder, karboksylsyrer, estere, etere og aminer) og gi eksempler på reaksjoner for de viktigste funksjonelle gruppene.
  • Forklare det grunnleggende innen kjernekjemi, og forstå og beskrive ulike radioaktive spaltingsprossesser.

Ferdigheter

Etter avsluttet kurs kan studenten:

  • Utføre støkiometriske beregninger og balansere kjemiske ligninger.
  • Utføre beregninger for likevekter i gassblandinger og i vannløsninger, inklusive beregning av pH, løseligheter og kolligative egenskaper.
  • Utføre enkle termodynamiske beregninger med grunnlag i kunnskap om entropi, entalpi og Gibbs fri energi og sette disse i sammenheng med kjemiske likevekter.
  • Tegne cellediagram, beregne spenning for enkle galvaniske celler og sette dette i sammenheng med Gibbs fri energi og kjemiske likevekter.
  • Forutsi molekylgeometri ved å bruke VSEPR-metoden.
  • Tegne organiske strukturformler, finne strukturisomerer og navnsette alkaner, alkener og alkyner.
  • Definere reaksjonshastighet, finne hastighetslov fra eksperimentelle data for 0., 1. og 2. ordens reaksjon, samt bruke integrerte hastighetslover for 0., 1. og 2. ordens reaksjoner.
  • Gjennomføre enkle kjemiske eksperimenter i laboratoriet på en trygg og sikker måte.

Generell kunnskap

Etter avsluttet kurs kan studenten:

  • Gi eksempler på kjemiens sentrale rolle i utviklingen av et bærekraftig samfunn.
  • Fremstille resultater fra laboratorieforsøk både skriftlig og grafisk i laboratorierapporter.
  • Forstå og tolke risikovurdering av enkle laboratorieforsøk i form av standardiserte Sikker Jobbanalyse-skjemaer.

Læringsformer og aktiviteter

Forelesninger, øvinger og laboratoriearbeid:

  • Laboratoriekurset er obligatorisk og må være godkjent for adgang til slutteksamen. Før adgang til laboratoriet må HMS-kurs HMS0001 og en digital emnespesifikk HMS-forelesning være gjennomført.
  • En viss andel (oppgis ved undervisningsstart) av øvingene kreves godkjent for adgang til slutteksamen i emnet.

Informasjon om undervisningsstart og obligatoriske aktiviteter kunngjøres via Blackboard.

NB! Laboratoriekurset er forkunnskapskrav for opptak til flere kjemiemner. Det er derfor sterkt anbefalt å fullføre laboratoriekurset selv om andre deler av emnet ikke blir fullført.