Generell kjemi for ingeniører

Grunnleggende kjemiske begreper: stoffmengde, konsentrasjon og støkiometri. Navnsetting av kjemiske forbindelser. Gassers egenskaper: trykkenheter, damptrykk av væsker, ideell gasslov, Daltons lov. Kjemisk likevekt: massevirkningsloven, syre- baselikevekter, bufferløsninger, titrering, løselighet. Grunnleggende termokjemi og kjemisk termodynamikk: arbeid og varme, indre energi, entalpi, entropi og Gibbs' energi.

Emnet belyser generelle aspekter ved kjemifaget, og danner grunnlag for videre fordypning innen blant annet organisk, uorganisk og biologisk rettet kjemi, så vel som elektrokjemi, termodynamikk og materialteknologiske emner. Laboratoriedelen gir en innføring i grunnleggende kjemisk laboratorieteknikk og nøyaktighet, i tillegg til å gi en praktisk demonstrasjon av utvalgte deler av fagstoffet.

Etter å ha gjennomført emnet, er kandidaten i stand til å:

• Balansere kjemiske reaksjonsligninger og gjøre støkiometriske beregninger for syre-basereaksjoner, redoksreaksjoner, samt løselighets- og fellingsreaksjoner
• Bruke regler for kjemisk nomenklatur til å sette navn på uorganiske forbindelser
• Anvende gasslovene og tabulerte verdier av damptrykk til å utføre beregninger knyttet til gassers egenskaper, både teoretisk og i eksperimentelt laboratoriearbeid
• Forklare hva kjemisk likevekt er, og bruke massevirkningsloven til å beregne likevektskonstanter og sammensetning ved likevekt for ulike reaksjonstyper, inkludert beregninger av løselighet og pH-beregninger for bufferløsninger
• Beregne endring i entalpi, entropi og Gibbs' energi for en kjemisk reaksjon, og sette dette i sammenheng med kjemisk likevekt og spontanitet
• Gjennomføre enkle kjemiske forsøk, gjøre rede for det teoretiske grunnlaget for de eksperimentelle metodene gjennom beregninger, og dokumentere og kommunisere resultatene fra forsøkene i skriftlige rapporter
• Lese og tolke sikkerhetsdatablad og håndtere kjemikalier på en forskriftsmessig måte

Forelesninger, øvinger, laboratoriearbeid og selvstudium. Estimert tidsbruk i løpet av et semester er 60 timer til forelesninger, 40 timer til øvinger, 40 timer til laboratoriearbeid inkludert for- og etterarbeid, 70 timer til selvstudium (totalt 210 timer).