Historiefaget i det digitale samfunn - teorier, metoder og praksiser

Målet med emnet er å gi lektormasterstudentene i historie inngående kunnskap om historiefagets teorier, fagets grunnleggende metoder og øvrige arbeidsmåter. Etter emnet er studentene kjent med hvilke problemstillinger, empiri og forklaringsmåter historikere vanligvis vil anvende. Dette inkluderer kunnskaper om arkiv (inkludert digitalt kildemateriale), begrepsett om kilder, kildekritikk og ulike historiefaglige forklaringstyper.

Kandidater som har gjennomført emnet, forventes å ha oppnådd følgende læringsmål:

Kunnskaper

Kandidaten har

• inngående kunnskaper om historiedidaktikkens utvikling henger sammen med historiefaget og samfunnets utvikling
• inngående kunnskaper om historisk empati som begrep, og hvordan det kan forstås og anvendes
• har kunnskaper om kritisk tenkning i dagens samfunn og om hvordan historiefaglig kildekritikk kan bidra til kritisk tenkning og medborgerskap
• reflektert over hvordan egne og andres handlingsmønstre og væremåter påvirker samarbeid

Ferdigheter:

Kandidaten

• kan utøve historiefaglig kildekritikk på et praktisk og teoretisk nivå, der teoretiske perspektiver kan trekkes inn i utøvelsen
• kan lage historiefaglige framstillinger basert på et variert kildemateriale
• behersker nettbasert prosjektsamarbeid

Undervisningen vil være basert på øvinger og bruk av nettbaserte læremidler- og -aktiviteter og vil skje i form av samarbeidslæring i grupper gjennom semesteret. Noen felles samlinger (fysisk og/eller digitalt) vil inngå i undervisningen. Nærmere informasjon om undervisningsplan og øvingsopplegg vil bli gitt ved semesterstart. Et større øvingsopplegg strukturerer emnets læringsaktiviteter. Øvingsopplegget er obligatorisk, og vil som regel være inndelt i flere mindre deloppgaver.