Innføring i praksisveiledning

Emnet Innføring i praksisveiledning, er det første emnet (5 studiepoeng) i videreutdanningen Praksisveiledning innen medisin, helse og sosialfag, som totalt tilsvarer 10 studiepoeng. Emnet legger til rette for at studenten kan tilegne seg grunnleggende teoretisk kunnskap og innsikt i praksisveiledning, praksisveileders funksjon og ansvar, modeller og metoder innen praksisveiledning samt ferdigheter i praktisk veiledning.

Faglig innhold:

• Praksisveiledning, relevante lover, forskrifter og gjeldende styringsdokumenter
• Praksisveileders funksjon og ansvar
• Etiske aspekter i veiledning
• Maktaspektet i veiledning, symmetri og asymmetri, avmakt og bemyndigelse
• Praksisveileders ansvar for kommunikasjon og relasjon
• Veiledning og læring
• Lærings- og veiledningsprosesser
• Strukturering av veiledningssamtaler,
• Veiledningsmodeller og - metoder
• Rammer i veiledning
• Vurdering av studenters/profesjonsutøveres kompetanse, formativ og summativ vurdering
• Skikkethet
• Én til én veiledning
• IKT-støttet veiledning

Kunnskaper

Studenten har:

• kunnskap om sentrale begreper, teorier, empiri og tradisjoner innen veiledning
• kunnskap om relasjon, kommunikasjon og etikk i et veiledningsperspektiv
• kunnskap om relevante lover, forskrifter og gjeldende styringsdokumenter, inkludert forskrift om skikkethetsvurdering

Ferdigheter

Studenten kan:

• planlegge og gjennomføre veiledning individuelt både innenfor egen profesjon og tverrprofesjonelt
• tilrettelegge veiledning og læringsaktiviteter i samsvar med praksisperiodens læringsutbyttebeskrivelser og arbeidskrav, og tilpasset studentens læreforutsetninger
• planlegge og gjennomføre vurdering av måloppnåelse og vurderingssamtale, samt foreta løpende skikkethetsvurdering

Generell kompetanse

Studenten kan:

• kritisk vurdere egen veilederrolle og konteksten for veiledningen
• reflektere over egen atferd og kommunikasjon i veiledning
• begrunne egen veiledningspraksis med utgangspunkt i veiledningsteori

Studiet er nett- og samlingsbasert. Omvendt klasserom, med asynkrone digitale læringsressurser og studentaktive læringsmetoder på samling. Samlingene kan foregå på ulike måter, f.eks. fysisk samling på en campus, synkron nettsamling og/eller samling på en arbeidsplass. Læringsaktiviteter kan strukturers i tre bolker, f.eks. før, under og etter samling.

• Nettbaserte forelesninger og bruk av andre relevante digitale nettressurser
• Klasseromsundervisning
• Selvstudium mellom samlingene
• Digitale og /eller fysiske samarbeidsmøter i grupper mellom samlingene
• Skriftlige arbeider - individuelt og i gruppe
• Gruppearbeid og ferdighetstrening; Under samlingene vektlegges ferdighetstrening med veiledning på veiledning og refleksjon. Hjelpemidler til samlæring vil være bruk av lyd-/videoopptak av veiledningssekvenser.
• Medstudentvurdering, skriftlig og/eller muntlig)