Medisinsk laboratorieteknologi - Innføring i bioingeniørfag

Grunnleggende laboratorieteknikker og kvalitetssikring i bioingeniørfaglige arbeidsmåter. Preanalytiske forhold som kan innvirke på prøveresultat. Venøs og kapillær blodprøvetaking. Smittevern og hygiene. Helse, miljø og sikkerhet (HMS). Samhandling, kommunikasjon,og konflikthåndtering i teori og praksis. Helsetjenestens oppbygging og bioingeniørens rolle. Relevante lover, forskrifter og regelverk, inklusive yrkesetiske retningslinjer og skikkethetsvurdering. Etikk med vekt på taushetsplikt og samtykke. Tverrkulturell kommunikasjon og forståelsen av helsebegrepet skal diskuteres.

Studentene skal tilegne seg kunnskap om lover, etiske teorier og refleksjonsmodeller for å bearbeide etiske dilemma. De skal oppøve etisk sensitivitet, forstå sitt ansvar som helsepersonell, og øve på å håndtere etiske dilemma. Det er viktig for bioingeniørstudentene å kunne anvende egne yrkesetiske retningslinjer i diskusjoner.

Blodprøvetaking av pasienter under veiledning i ekstern praksis er en viktig del av dette faget. Her skal studentene sosialiseres til sitt framtidige yrke. Her vil studentene bruke kunnskap og ferdigheter i møtet med pasienter. Her vil studentene også få kjennskap til hvordan laboratoriene håndterer blodprøver.

Kunnskap - studenten:

• har kunnskap om grunnleggende laboratorieteknikker og kvalitetssikring i medisinsk laboratoriearbeid
• kan gjøre rede for preanalytiske forhold som kan innvirke på prøveresultat
• har kunnskap om blod og blodceller
• har kunnskap om venepunksjon og kapillær blodprøvetaking
• forstår viktigheten av smittevern og hygienetiltak i forbindelse med pasientkontakt og medisinsk laboratoriearbeid
• har kunnskap om HMS-arbeid i medisinsk laboratoriearbeid
• har kunnskap om interkulturell kommunikasjon, samhandling og konflikthåndterings modeller
• har kunnskap om skikkethetsvurdering
• har kunnskap om tverrprofesjonell samhandling til pasientens fordel mellom helseprofesjoner
• kjenner til oppbygning og organisering av helsetjenesten i Norge, inkludert bioingeniørens rolle
• har kunnskap om relevante lover og regelverk
• har kunnskap om sentrale emner innen yrkesetikk for bioingeniører
• ha utviklet et helhetlig syn på menneskets integritet og rettigheter
• ha kunnskap om bioingeniørenes yrkesetiske retningslinjer
• ha kunnskap om etisk teori ha kunnskap om etisk refleksjonsverktøy
• ha kunnskap om forskning og utvikling innen yrkesetikk

Ferdigheter - studenten:

• kan utføre grunnleggende bioingeniørfaglige laboratorieteknikker etter prosedyrer som for eksempel bruk av mikroskop, pipetter og analyseinstrumenter
• kan utføre venøs og kapillær blodprøvetaking etter prosedyrer
• kan ivareta helse, miljø og sikkerhet ved pasientkontakt og i medisinske laboratoriearbeid
• ha oppøvd evne til å avsløre verdikonflikter og etiske dilemmaer i praktisk helse- og sosialarbeid på individ -, gruppe- og samfunnsnivå
• ha oppøvd evne til etisk refleksjon og utvikle god etisk samhandling med pasienter
• ha oppøvd kommunikasjonsferdighet i møte med pasienten i forbindelse med blodprøvetaking
• ha opparbeidet grunnlag for å bearbeide egne opplevelser knyttet til pasientkontakt
• ha reflektert over menneskesyn i tråd med helsefagets felles verdier
• ha oppøvd tverrprofesjonell samhandling

Generell kompetanse - studenten:

• har grunnlag for videre praksisstudier innen bioingeniørfag
• har forståelse for viktigheten av kommunikasjon innen helsetjenesten
• har innsikt i bioingeniørfaget, er bevisst og reflektert til det beste for pasienten
• ha opparbeidet en forståelse av betydningen av et godt psykososialt arbeidsmiljø
• ha opparbeidet evne til refleksjon over eget arbeid
• ha oppøvd evne til å justere egen adferd under veiledning
• kjenne til bioingeniørens yrkesutøvelse og bioingeniørenes rolle i helsetjenesten
• har kjennskap til skikkethetsvurdering av bioingeniørstudenter

Arbeidsaktivitet ca. 80 timer forelesning og 180 timer praksisstudier/laboratorieøvinger. Det vil legges vekt på studentens egen læring gjennom bl.a. studentoppgaver.

Pedagogiske metoder: Forelesninger, skriftlige arbeider, gruppearbeid og seminarer. Interne og eksterne praksisstudier.

Obligatoriske arbeidskrav:

• Laboratoriekurset inneholder 19 obligatoriske øvinger fordelt på fem delkurs med en avsluttende praktisk passeringstest for hvert delkurs.
• Obligatorisk tre dager praksis i primærhelsetjenesten/ legekontor (punktpraksis). I forbindelse med denne skal studentene beskrive egen og andre helseprofesjoners roller.
• Obligatorisk gruppeoppgave i kommunikasjon og etikk der etisk refleksjon står sentralt
• Ekstern praksis i sykehus, dette er en veiledet praksis i møte med pasienter og helsepersonell. Her skal det skrives obligatoriske individuelle refleksjonsnotat før og etter praksisperioden

Obligatoriske aktiviteter :

Alle obligatoriske arbeidskrav og aktiviteter skal være godkjent før studenten kan gå opp til eksamen

• Aktiv deltakelse i gruppediskusjoner, med krav om 80% oppmøte til etikk- og kommunikasjonsteori
• Godkjent ekstern praksis (100%), og to godkjente refleksjonsnotat og godkjenning fra ekstern veileder i sykehuslaboratoriet
• Godkjente laboratoriekurs og passeringstester
• Godkjent prosjektarbeid med presentasjon for klassen