Logikk

Emnet gir en innføring i formallogikk. Formallogikk studerer de logiske forholdene mellom setninger, or gir studenten ferdigheter som er nødvendige for å forstå hva som kjennetegner gode argumenter. Kjennskap til de grunnleggende begrepene i formallogikk er også en forutsetning for å kunne forstå mange sentrale tekster i filosofi.

Sentrale tema er: oversettelse fra naturlig språk til logisk språk (både setningslogikk og første ordens predikatlogikk); vurdering av logisk gyldighet; bevisprosedyrer.

En kandidat som har bestått emnet forventes å ha følgende totale læringsutbytte i henhold til studieplanens beskrivelse av emnet, definert som kunnskaper og ferdigheter:

Kunnskaper:

• har kjennskap til sentrale begrep i setningslogikk og første ordens predikatlogikk
• har kjennskap til bevisprosedyrer i setningslogikk og første ordens predikatlogikk

Ferdigheter:

• kan formalisere setninger og slutninger i både setningslogikk og første ordens predikatlogikk.
• kan bruke formallogikk til å analysere argumenter, vurdere logisk gyldighet og til å utføre enkle logiske bevis.

Seminar og egenaktivitet.

Studenten må ha minst 80% oppmøte på seminarene, som inkluderer øvinger og diskusjon. Digitale læringsressurser blir gjort tilgjengelig for studentene for selvstudium. Obligatorisk aktivitet kan bare gjennomføres det semestert det er undervisning, men er gyldig både dette og påfølgende semester.