Vitenskap, kunnskap, praksis

Emnet gir en innføring i nyere teorier om vitenskap og kunnskap, med vekt på sammenhengene mellom vitenskap, samfunn, etisk refleksjon og handling.

Sentrale tema:

• Vitenskapsteori: teori, språk og virkelighet; vitenskap, teknologi og makt; vitenskapeliggjøring; vitenskap, samfunn og etikk.
• Argumentasjonsteori: formallogikk; rasjonalitet; vitenskapelig argumentasjon.
• Kunnskapsteori: kunnskap, begrunnelse og skeptisisme; rasjonalitet og klokskap i tanke og handling.
• Ontologi: Grunnleggende oppfatninger om virkeligheten (metafysikk), herunder den moralske virkeligheten; realisme, relativisme og anti-realisme.

En kandidat som har bestått emnet, forventes å ha følgende totale læringsutbytte i henhold til studieplanens beskrivelse for emnet, definert som kunnskaper og ferdigheter:

Kunnskap

• kunnskap om sentrale vitenskapsteoretiske debatter på 1900- og 2000-tallet, og om vitenskapens samfunnsmessige roller i lys av etikk og politisk filosofi
• kjennskap til teorier om forskjellige former for kunnskap, og om anvendelse av kunnskap på forskjellige områder, spesielt i tilknytning til etiske problemstillinger
• kunnskap om filosofiske teorier om sannhet og om virkelighetens natur (metafysikk), relatert til punktene ovenfor om kunnskap og vitenskap

Ferdighet

• innsikt i vitenskapelig og praktisk argumentasjon, samt evne til å anvende denne innsikten i flerfaglige sammenhenger; bruk av formallogikk i filosofiske analyser

Forelesninger, øvingsgrupper og egenaktivitet. Det kreves en godkjent logikktest og en godkjent øvingsoppgave for å gå opp til eksamen. Øvingsoppgaven skal være på 1600-3200 ord i 12 pkt. Times New Roman, 1,5 linjeavstand. Øvingsoppgave og logikktest gis bare i det semester det gis undervisning i emnet, men er gyldig både dette og det påfølgende semesteret.