Kunnskaps- og vitenskapsteori

Emnet gir innføring i nyere tenkning om kunnskap og vitenskap.

Sentrale tema innenfor kunnskapsteori er: den klassiske analysen av kunnskap og dens problemer; sannhet og begrunnelse/berettigelse; skeptisisme; sansning og tenkning; skillet mellom 'knowing that' og 'knowing how'; epistemologisk internalisme og eksternalisme; sosial epistemologi, herunder også feministiske perspektiver på kunnskap.

Sentrale tema innenfor vitenskapsteori er: skillet mellom vitenskap og pseudovitenskap; vitenskapelig metode; vitenskapelig forklaring; vitenskapelig fremskritt og sannhet; paradigmer og revolusjoner i vitenskap; vitenskap, samfunn og makt, herunder også feministiske tilnærminger til vitenskapsteori.

En kandidat som har bestått emnet forventes å ha følgende totale læringsutbytte i henhold til studieplanens beskrivelse av emnet, definert som kunnskaper og ferdigheter:

Kunnskaper:

• har kjennskap til sentrale debatter og teorier i moderne kunnskapsteori
• har kjennskap til filosofiske debatter om sosiale aspekter ved kunnskap
• har kunnskap om sentrale vitenskapsteoretiske problemstillinger om vitenskapens natur og fremskritt
• har kjennskap til sentrale debatter om vitenskapens samfunnsmessige rolle

Ferdigheter:

• kan anvende ulike kunnskapsteorier til å belyse epistemologiske temaer som skeptisisme og begrunnelse/berettigelse
• kan kritisk evaluere ulike syn på vitenskap, med utgangspunkt i sentrale teorier i moderne vitenskapsteori
• kan diskutere, skriftlig og muntlig, sentrale problemstillinger og debatter i kunnskaps- og vitenskapsteori

Forelesninger og egenaktivitet.

For å kunne gå opp til eksamen kreves det godkjent øvingsoppgave. For nærmere informasjon om obligatorisk aktivitet henvises det til Canvas. Obligatoriske aktiviteter kan kun gjennomføres det semesteret det gis undervisning i emnet, men er gyldige både i dette og det påfølgende semesteret.