Hydrologisk modellering

Data og datakvalitet. Bruk av geografiske informasjonssystem i hydrologi. Konsentrerte og fordelte hydrologiske modeller. Oppdatering av modeller og prognosering av tilsig. Modeller for magasin og innsjøer. Modellering av elver og flomsoner. Modellering av målte felt. Snøhydrologi. Simulering av arealbruksendringer.

Kunnskap

Studenten skal ha kunnskap om:

• Hvordan hydrologiske modeller kan brukes for planlegging og drift av vannkraftverk, simulering av flom og endring i arealbruk.
• Teoretisk basis for modellene.
• Hvilke forenklinger og tilnærmelser som må gjøres for praktisk bruk
• Hvilke inngangsdata som kreves, usikkerhet og feil i data og metoder for korreksjon.
• Kalibrering, usikkerhet og vurdering av resultat.
• GIS i hydrologisk modellering
• Kurset gir ein grunding innføring i bruk av digitale verktøy i hydrologi, korleis utvikle, bruke og evaluere resultat.
• Faget gir innføring i metoder som vil vere sentrale i ei berekraftig forvaltning av vassressursane

Ferdigheter

Studenten skal kunne:

• Kalibrere og bruke nedbør-avløpsmodellar for å beregne avløp i et nedbørsfelt.
• Beregne snøsmelting med Grad-dagmodell og Energibalansemodell.
• Bruk av distribuerte modeller.
• Klargjøre og vurdere kvalitet i data fra ulike kilder

Generell kompetanse

Studenten kan:

• Se sammenhengen mellom grunnleggende hydrologisk teori og anvendelsen i modeller.
• Vite hvilke problemstillinger som kan løses med forenklede modeller, og hvilke som krever mer kompliserte modeller.
• Forstå hvordan GIS kan brukes for hydroligiske og hydrauliske beregninger.

Forelesninger og seminar. Regneøvinger og øvinger i bruk av simuleringsmodeller med rettleiing. Det vil bli gitt 12 øvingar, og av desse må 8 vere godkjende for oppmelding til eksamen