Ingeniørgeologi - Løsmasser, videregående kurs

Emnet behandler løsmassenes opprinnelse, sammensetning og egenskaper med vekt på deres betydning for ingeniørgeologiske og miljøgeologiske problemstillinger. Det fokuseres på løsmassenes utbredelse og egenskaper i Norge, både på land og kontinentalsokkelen. Studentene arbeider med vurdering av stabilitet, forvitring, egnethet som byggeråstoff og ressursutnyttelse, samt hvordan slike forhold påvirker arealplanlegging og samfunnsmessige beslutninger.Emnet omfatter også løsmassenes rolle i miljø- og energisammenheng, blant annet som resipient, deponi, grunnvarme og andre typer teknisk bruk av grunnen.

Etter fullført emne skal studenten ha følgende læringsutbytte definert i form av kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse:

Kunnskap:

Studenten har forståelse for løsmassenes dannelse, fordeling og egenskaper som byggegrunn og råstoff. Studenten har innsikt i prosesser som styrer forvitring, avsetning og stabilitet, og hvordan disse påvirker samfunnsplanlegging og ressursforvaltning. Studenten kjenner til årsaker til løsmasseskred og prinsipper for stabilitetsvurdering. Studenten forstår løsmassenes rolle som ressurs og deres miljøgeologiske betydning.

Ferdigheter:

Studenten kan tolke løsmassers opprinnelse og egenskaper ved bruk av geologiske data, feltobservasjoner og laboratorieanalyser. Studenten kan vurdere kornstørrelse, mektighet og stabilitet og trekke faglige konklusjoner om egnethet som byggegrunn og råstoff. Studenten kan bruke relevante databaser, utføre enkle vitenskapelige sammenstillinger og presentere resultater skriftlig og muntlig. Studenten har kjennskap til aktuelle lover, forskrifter og standarder innen fagområdet.

Generell kompetanse:

Studenten kan reflektere over løsmassenes betydning i tekniske, miljømessige og samfunnsmessige sammenhenger, og formidle faglige vurderinger til ulike målgrupper. Studenten viser forståelse for hvordan geologiske vurderinger inngår i tverrfaglige prosjekter og kan samarbeide med andre fagdisipliner i praktiske planleggings- og ingeniørprosesser.

Undervisningen består av forelesninger, kollokvier, gruppearbeid og feltundervisning. Studentene deltar på to ekskursjoner/feltkurs (til sammen tre dager) hvor løsmasser og landskapsformer observeres og diskuteres i felt. Feltkurs kan bli lagt til helg. Det gjennomføres en obligatorisk litteraturoppgave i grupper, som omfatter skriftlig rapport og muntlig presentasjon (Pecha Kucha-format). Undervisningen legger vekt på studentaktiv læring gjennom samarbeid, refleksjon og bruk av eksempler fra norsk geologi. Emnet evalueres av referansegruppe.