Elektriske kretser

Emnet gir en introduksjon til analyse av elementære elektriske kretser. Det skal gi grunnlag for å forstå og konstruere enkle kretser og systemer bygget opp ved hjelp av analoge elektriske kretselementer. Videre skal det gi grunnlag for å forstå hvordan elektrisk energi produseres, overføres og brukes. Emnet skal også gi studentene innblikk i hvilken betydning elektrisk energi har så vel i dagens samfunn som for miljøvennlige energisystem i fremtiden.
Gjennom eksempler og laboratorieøvinger skal studentene tilegne seg ferdigheter i bruk av grunnleggende laboratorieutrustning og samtidig øving i laboratoriearbeid med journalføring og rapportskriving.
Temaer er: Kretselementer og konvensjoner, Ohms lov, Kirchhoffs lover, analysemodeller for lineære resistive kretser, superposisjon, kapasitans, induktans, egenrespons og tvungen respons for RC- og RL-kretser, solceller, kraftnett, dioder, tyristorer, DC-maskiner, superledning og smarte nett.

Kunnskap: Etter å ha gjennomført emnet skal kandidaten kunne:
- forstå grunnleggende teori og matematiske lover innen kretsanalyse
- forstå grunnleggende begreper og resultater fra teori om resistive kretser, enkle kapasitive og induktive kretser, samt enkle halvlederkomponenter
- kjenne til prinsippene for ideelle elektriske kretser og komponenter i det elektriske kraftnettet
- kunne regne på enkle solcellemodeller.
Ferdigheter: Etter å ha gjennomført emnet skal kandidaten:
- kunne bruke grunnleggende kretsteori for å løse oppgaver innen elektroteknikk og analysere/designe enkle kretser
- ha erfaring med oppkobling og bruk av instrumenter som voltmeter, amperemeter, oscilloskop og signalgenerator
- kunne gjøre rede for kraftnettets viktigste komponenter og virkemåter
- ha kunnskap om produksjon av energi som bl.a. solceller og enkle DC-motorer/generatorer.

Forelesninger, obligatoriske teoriøvinger og laboratorieøvinger.