SKOLE6024

Konspirasjonsteorier i skole og på nett

Høst

Trondheim

Norsk

Oversikt

Ståprosent

100 %

likt

Karakterfordeling
Ståprosent over tid

Om emnet

Faglig innhold

Emnet legger opp til en tverrfaglig tilnærming til studiet av konspirasjonsteorier og konspirasjonstenkning, med vektlegging av metoder som har vist seg å forebygge eller redusere skadelig konspirasjonsteorier blant elever.

Emnet er særlig relevant for lærere i ungdomsskole og videregående skole innenfor samfunnsfagene og KRLE/Religion og etikk.

Læringsmål

Kunnskap

Kandidaten

  • har oppnådd teoretisk kunnskap til å undervise om konspirasjonsteorier og konspirasjonstenkning.
  • har kunnskap om noen av de mest utbredte konspirasjonsteoriene i Norge og verden i dag.
  • har kunnskap om spesifikke undervisningsmetoder som kan forebygge og redusere spredning av konspirasjonsteorier og konspirasjonstenkning blant elever.
  • har kunnskap om opplegg som kan fremme kritisk-analytisk tenkning, perspektivpluralisme og kildekritikk.
  • har kunnskap om didaktiske utfordringer knyttet til undervisning om konspirasjonsteorier og konspirasjonstenkning.

Ferdigheter

Kandidaten

  • kan utvikle gode didaktiske opplegg for å redusere og forebygge konspirasjonsteorier og konspirasjonstenkning.
  • kan benytte relevant teori til å drøfte didaktiske oppleggs sannsynlige læringseffekter.
  • kan identifisere utfordringer ved didaktiske opplegg og foreslå mulige løsninger.
  • kan identifisere utfordringer knyttet til hvordan skolen og elevene møter samfunnskriser og konflikter

Generell kompetanse

Kandidaten

  • kan på systematisk vis planlegge, evaluere og revidere læringsopplegg med utgangspunkt i lærerplanene for samfunnsfagene og KRLE/Religion og etikk.

Læringsformer og aktiviteter

Emnet organiseres med tre obligatoriske seminarer. Tidspunkt for gjennomføring/levering av skriftlige arbeidskrav oppgis ved semesterstart. Arbeidskrav og andre oppgaver som gjennomføres som del av seminarene skal støtte og fremme kandidatens arbeid med å oppnå emnets læringsutbytte.

Arbeidsformene i seminarene veksler mellom forelesning, arbeid med oppgaver individuelt og i gruppe, diskusjoner, samt muntlige og skriftlige arbeid. Mellom de obligatoriske seminarene må kandidaten utvikle, utprøve og samle erfaringer om et eget undervisningsopplegg om konspirasjonsteorier, som så kan presenteres og behandles i semesteroppgaven.

Undervisningen i emnet samkjøres med emnet MGLU5243, slik at all undervisning i dette emnet er åpen for studenter som tar SKOLE6024, og tre seminarer (seminardager) er obligatoriske. Om det kan åpnes for digital deltagelse vurderes av faglærer på forespørsel.