Vitenskapsteori i samfunnsvitenskap

Generelle tema for kurset er: Modul 1: Introduksjon. Basis konsepter og perspektiver. En oversikt over ontologiske og epistemologiske tradisjoner og deres relevans for samtidig samfunns- og adferdsforskning. Paradigmetradisjoner - Programatiske og praktiske, metodologiske standpunkter. Kontroverser innenfor feltet vitenskapsteori. Tverrfaglige perspektiver. Verdiers rolle innen forskning. Modul 2: Vitenskapsfilosofi. Metodologiske implikasjoner og strategier. Byggesteinene i samfunnsvitenskapen - definisjoner og utforming av konsept. Deskriptive strategier og tolkningstradisjoner. Aggregeringsformer og slutningsstrategier. Forklaringsformer og forklaringsstrategier. Praktisk teoribruk. Samfunns- og adferdsteori: et kumulativt prosjekt? Modul 3: Forskningsetikk i forskningsprosessen og forskningens organisasjon. Modul 4: Arbeid relatert mot eksamen. Sammendrag, workshop. Modul 5: Seminar med tilbakemelding (ikke obligatorisk), veiledning relatert mot individuelle Phd- prosjekt.

Å gi studentene en videregående skolering i vitenskapsteori, og anvendelse av perspektiver av vitenskapsteori i forskningsprosessen.

Kunnskap:

• Kandidaten har en god oversikt over det vitenskapsteoretiske feltet, med dets begreper, perspektiv, teorier og konflikter, samt har kunnskap om dets implikasjoner for eget forskningsarbeid.
• Kandidaten kan identifisere grunnleggende paradigmatiske tradisjoner innenfor samfunnsvitenskap, og kjenner deres betydning for nåtidens samfunnsvitenskap, samt deres konsekvenser for tverrfaglige perspektiver.
• Kandidaten har en reflekterende tilnærming, basert på vitenskapsteori, til kunnskapsfrontene innen eget fagområde.
• Kandidaten har en reflekterende tilnærming, basert på vitenskapsteori, til forholdet mellom robusthet og innovasjon i forskning.

Ferdigheter:

• Kandidaten kan fra et vitenskapeteoretisk perspektiv, identifisere teoretiske, etiske og metodologiske problem i forskningsprosessen, samt kan evaluere konsekvenser av ulike veivalg innen disse problemstillingene.
• Kandidaten kan ut fra sin egen forskningstradisjon identifisere strategiske problemstillinger og formulere realistiske forskningsplaner basert på kunnskapsstrategier informert av vitenskapsteoretiske perspektiver.
• Kandidaten kan analysere sammenhengen mellom metodemessige posisjoner og en generell epistemologisk problematikk, samt anvende denne innsikten i vurderingen av potensielle forskningsprosjekt.
• Kandidaten kan identifisere, evaluere og forholde seg til etiske problemer i forskning.

Generell kompetanse:

• Kandidaten kan bruke vitenskapsteoretiske perspektiver og begrep med tverrfaglig bredde i analysen av forskningsarbeid, samt i utviklingen av egne forskningsprosjekt.
• Kandidaten kan med en god vitenskapsteoretisk oversikt, bidra til en tverrfaglig forståelse av mulige forskningsstrategier og deres konsekvenser i forhold til et oppgitt problem eller oppstått kunnskapsbehov.
• Kandidaten kan, på en refleksiv måte, identifisere nye kunnskapsbehov, og kan med utgangspunkt i disse, formulere realistiske prosjektplaner med hensyn til etiske problemstillinger.
• Kandidaten kan selvstendig sammenfatte, vurdere og formidle forskning og utviklingsarbeid, både innen forskningsverdenen og i en bredere sammenheng.

Undervisningen starter tidlig i semesteret. Søknadsfristene for emnet er 10. august (høstsemesteret) og 10. januar (vårsemesteret).

Undervisningen består av 8 introduksjonsforelesninger og 4 seminarer (2 obligatoriske) fordelt på 5 moduler. Hver modul går over to til tre dager. Seminarene i modul 3 og 4 forutsetter aktiv deltagelse fra studentene. Eksamen er skriftlig og muntlig presentasjon av gruppeoppgaver samt skriftlig individuelt arbeid relatert til deltakernes forskningsområde.

Vurderingsform: Essay