Statsbygging og væpnede konflikter

Dette emnet tar for seg to grunnleggende sider ved politikk, statsbygging og borgerkrig. De to begrepene henger tett sammen. Målet med kurset er å forstå hvorfor borgerkriger bryter ut, hvordan de opprettholdes, hvordan de kan avsluttes og hvordan stabil, varig fred kan understøttes. Viktige forskningsspørsmål knyttet til oppstarten, opprettholdelsen og avsluttingen av borgerkrig omfatter:
• På hvilke måter skiller borgerkrig seg fra andre former for sivil vold, slik som folkemord, terrorisme, organisert kriminalitet og fra kriger mellom stater? Kan man bruke de samme teoriene for å forstå både mellomstatlig krig og kriger innad i stater?
• Hvorfor er det slik at borgerkriger ofte blir mer voldsomme og hatfylte enn andre former for krig? Hvorfor er det ofte slik at man i kriger innad i stater opplever grusomme handlinger mot sivilbefolkningen, utført av sivilbefolkningen?
• Hvordan kan fredsavtaler etter en borgerkrig bli varige?

Kunnskapsmål: Studenten skal:
• ha god oversikt over teoretiske perspektiver knyttet til statsbygging og borgerkrig.
• ha god oversikt over empirisk forskning innenfor feltet statsbygging og borgerkrig.
• ha god oversikt over aktuelle konliktmønstre og konflikttrender.
Ferdighetsmål: Studenten skal vise evne til å:
• skrive en analytisk oppgave innenfor temaet og pensum.

Forelesninger og veiledning på oppgaven. Emnet undervises intensivt i enkelte uker fordelt på hele semesteret. Informasjon om tid og sted annonseres ved semesterstart.

Vurderingsform: Oppgave og muntlig eksamen. Lengde på semesteroppgave: 6000-8000 ord. Den muntlige eksamen omfatter både semesteroppgaven og pensum. Muntlig brukes til å justere karakteren med inntil ett trinn.

Dersom det melder seg 6 eller færre studenter til emnet de 2 første undervisningsukene, blir undervisningen gitt som et veiledet lesekurs. Ta kontakt med instituttet for nærmere informasjon.