Utenrikspolitikk

Emnet gir en innføring i "utenrikspolitikk", ikke i "norsk utenrikspolitikk" spesielt, men i "utenrikspolitikk" i mer generell betydning. Emnet drøfter de institusjoner og prosesser som kjennetegner den politikk som foregår i grensesnittet mellom det nasjonale og det internasjonale; det redegjør både for staters nasjonale beslutningsarena og deres internasjonale handlingsrom. Siden nasjonale institusjoner og det internasjonale handlingsrom varierer fra stat til stat vil dette kurset ha et komparativt tilsnitt, det vil bl.a. drøfte hvordan småstater (som f.eks Norge) er innskrevet i andre politiske rammebetingelser enn stormakter (som f.eks USA), og hvordan dette gir seg utslag i forskjellig utenrikspolitisk praksis. Kurset forutsetter elementær kjennskap til både moderne internasjonal historie, nasjonale beslutningsprosesser og nasjonale politiske institusjoner.

Kunnskapsmål - studenten skal:

• ha kunnskap om de institusjoner og prosesser som foregår skjæringspunktet mellom nasjonal og internasjonal politikk
• ha kunnskap om hvilke forhold som påvirker nasjoners utenrikspolitikk både internt i landet og i en internasjonal kontekst - og hvordan disse delvis varierer avhengig av hvilket land man studerer

Ferdighetsmål - studenten skal kunne:

• behandle et av temaene som tas opp i undervisningen i en selvstendig empirisk analyse som fyller kravene til vitenskapelig skriving
• muntlig drøfte og reflektere over eget skriftlig arbeid og tema som tas opp i undervisningen.

Forelesninger og seminarer tilsvarende 4 timer pr. uke. Veiledning av semesteroppgaven. Obligatorisk aktivitet i kurset og veiledning av kursoppgaver forutsetter at studentene medvirker fra starten av semesteret. For å kunne delta i opplegget (fordeling og iverksetting av studentfremlegg og oppgaveveiledning) kreves det at studenten deltar fra første og senest andre forelesning.

Dersom 6 eller færre studenter deltar i undervisningen de to første undervisningsukene, blir undervisningen gitt som et veiledet lesekurs.