Seismisk reservoarmonitorering

Sammenheng mellom reservoarparametre og seismiske parametre. Krav til innsamling av repeterte seismiske data. Prosessering av repeterte seismiske data. Repeterbarhet og matching. Hva endrer seg i tillegg til reservoaregenskaper? Sammenheng mellom repeterte brønnlogger og repeterte seismiske data. Kobling til fluidsimulering. Differanseteknikker. Bruk av seismiske havbunnsdata til reservoarmonitorering. Teknikker til beregning av tidsskift og endring i reservoarkolonne. Monitorering av fluidbevegelser. Metoder for å skille mellom trykk og metningseffekter. Hvordan estimere kompaksjonsendringer i et reserovar. Felteksempler.

Ingress. Studentene skal ha kunnskap om og forståelse av seismisk reservoarmonitorering.
Kunnskaper: Studentene skal forstå formålet med seismisk reservoarmonitorering, og kjenne til de mest kritiske faktorer som skal til for å samle inn gode repeterte seismiske data. De skal også vite hvilke produksjonsrelaterte parametre som påvirker seismiske data, og kjenne til metoder for å skille for eksempel mellom fluidendringer og trykkendringer i et reservoar.
Ferdigheter: Studentene skal kunne utlede og anvende ligninger som blir brukt i forbindelse med prosessering og analyse av repeterte seismiske data. De skal kjenne til ulike teknikker for analyse av repeterte seismiske data, og spesielt vite hvordan amplitude og tidsforskyvninger skal beregnes og tolkes.
Generell kompetanse: Studentene skal forstå hovedprinsippene som blir brukt i seismisk reservoarmonitorering og være istand til å sette dette inn i et reservoarstyringsperspektiv. De skal også lære seg å lese vitenskapelige artikler, gjøre litteratursøk og derav danne seg et inntrykk av hvor forskningsfronten er.

Forelesninger, øvinger og gruppearbeid. Emnet undervises hvert andre år. Minimum fire kandidater må melde seg til eksamen innen oppmeldingsfristen for at emnet skal bli undervist.