Perspektiver på dannelse

I dag har dannelse etablert seg som sentral begrep i pedagogikken; implisitt i forestillinger om levende og humane kulturer og eksplisitt i diskurser om bærekraftige moderne utdanningssystemer. Vi kan se dette i utsagn som antyder at pedagogikk først og fremst dreier seg om en velregissert utvikling av individets fysiske, sosiale, estetiske og moralske evner, og at resultatet av en slik disiplinert utvikling av hele personligheten vil være et godt dannet menneske som viser en velbalansert utvikling av alle evner: Et menneske som fullt og helt har fått realisert sine egne menneskelige egenskaper.
Kurset vil med utgangspunkt i dannelsesbegrepet slik det oppstod i Tyskland i det attende århundre og eksemplifiseres gjennom dannelsesromanens utvikling av det moderne subjekt, se nærmere på hvordan begrepet på ulike måter har preget vår vestlige forståelse av pedagogikk og utdanning frem til i dag: Fra Humboldts forslag til reformer av det tyske utdanningssystemet, Kant og senere Foucaults forståelse av opplysning som et dannende prosjekt, Hegels detaljerte beskrivelser av hvordan individet utvikler seg fra et udannet stadium til en tilstand av absolutt selvbevissthet, Nietzsches forestilling om utidsmessig danning, Adornos refleksjoner om halvdannelse, Gadamers forestillinger om at dannelse bare er noe som skjer, noe som tiltaler og overrumpler oss (ved at vi heves opp til det allmenne), Habermas forståelse av danning som en viktig del av en kommunikative kompetanse, Klafkis perspektiver på kategoriale dannelse, til mer postmoderne beskrivelser av den store dannelsesfortellingen.

Gjennom kurset ønsker man å gi grundig innføring i ulike samfunnsfilosofiske tematikker knyttet til spenningen mellom moderne og postmoderne pedagogikk.

Forelesninger, workshops, gruppearbeid, seminar.

Innlevering av paper 3 mnd. etter at kurset er avsluttet.