Utmatting av metaller

Emnet undervises annet hvert år, neste gang høsten 2017.
Emnet innledes med en beskrivelse av sentrale fenomenologiske sider ved utmatting samt
viktige konsekvenser av disse. Videre defineres sentrale fysikalske parametre i en enkel utmattingstest, hysteresekurven, plastisk tøyning, syklisk materialrespons og tøyningshastighet.
Deretter behandles: Grunnleggende mikromekanismer for utmattingsskade. Betydning av slip-mode.
Lokalisering av plastisitet. Overflatefenomener. Dislokasjonsstruktur utvikling og materialrespons i
FCC, BCC og HCP enkrystaller. Rene polykrystaller, kommersielle aluminimum- og stållegeringer.
Avanserte metall-matriks kompositter (MMC). Mikrostruktur-effekter (kornstørrelse, partikler, atomer i fast løsning, stablefeilsenergi osv.). Fysisk liten sprekk og kort sprekk. Beregningsmodeller for overflateforgrovning og for vekst av korte/lange sprekker.

Kandidaten skal erverve seg solide, grunnleggende kunnskaper omkring fenomenet utmatting. Videre, kunnskaper knyttet til deformasjonsmekanismer og sammenhenger mellom mikrostruktur og utmattingsegenskaper skal beherskes i stor detalj.

En øving innen:
Alt. 1: Matematisk modellering av utmatting.
Alt. 2: Utmatting av avanserte materialer.
Alt. 3: Termisk utmatting.
Alt. 4: Selvvalgt tema.