Vitenskapsteori og forskningsmetode i helsefremmende lokalsamfunnsarbeid

Emnet har et særlig fokus mot nyere forskningsparadigmer knyttet til aksjonsforskning. Et viktig mål for emnet er å synliggjøre sammenhengen mellom vitenskapsteori, forskningsmetoder og intervensjonsmetoder (sosial aktivisme, deltagerbasert aksjonsforskning, innovasjons- og forandringsarbeid), samt hvordan deltagere i forskning kan bli medforskere i kunnskapsdannelsen. I tillegg skal emnet gi den innsikten i vitenskapens filosofiske grunnlag og metoder som er nødvendig for et høgere grads studium, slik at studentene kan vurdere kvaliteten på vitenskapelig kunnskap, hvilke muligheter og begrensninger kunnskapen har og hvordan den kan anvendes i konkrete situasjoner. Det siste punktet krever at det oppøves fortrolighet gjennom praktiske øvelser med både kvantitative og kvalitative forskningsmetoder.

Innenfor vitenskapsteorien skal studentene tilegne seg kunnskap om de sentrale vitenskapsteoretiske grunnposisjoner som empirisme, rasjonalisme, hermeneutikk, fenomenologi, kritisk teori og konstruktivisme. Hovedvekten vil bli lagt på debatter som har relevans for handlingsorientert og helsefremmende arbeid i lokalsamfunnet. Studentene skal oppøve etisk bevissthet i forhold til bruk av vitenskapelig kunnskap og metoder og i forhold til ulike brukergrupper.

Aksjonsforskning i teori og praksis - med vekt på handlingsorientert forskningssamarbeid og deltagerbasert forskning. Gjennomgang av eksempler.

 Øvrige kunnskapstradisjoner: Positivisme, hermeneutikk, fenomenologi og kritisk teori

 Forskningsetikk

 Forskningsprosessen: Hovedtyper av kvantitative og kvalitative forskningsdesign og metoder, inklusive vitenskapsteoretisk forankring.
 Aksjonsforskning

Kunnskap
- Etter gjennomført emne har studenten inngående kunnskap om sammenhengen mellom vitenskapsteori, forskningsmetoder og intervensjonsmetoder, samt hvordan deltagere i forskning kan bli medforskere i kunnskapsdannelsen.
- Studentene skal etter gjennomført emne ha avansert kunnskap om de sentrale vitenskapsteoretiske grunnposisjonene som empirisme, hermeneutikk, fenomenologi, kritisk teori og konstruktivisme.

Ferdigheter
- Etter gjennomført emne skal studenten vurdere kvaliteten på vitenskapelig kunnskap, hvilke muligheter og begrensninger kunnskapen har og hvordan denne kan anvendes i konkrete situasjoner.

Generell kompetanse
- Studenten skal etter gjennomført emne ha etisk bevissthet i forhold til bruk av vitenskapelig kunnskap og metoder i forhold til ulike brukergrupper.

Forelesninger, gruppearbeid, samlinger, seminarer, basisgruppearbeid, nettbasert veiledning, individuell pensumlesning

Obligatoriske arbeidskrav:
Det er obligatorisk frammøte på samlingene. Fravær utover 20 % per emne kan eventuelt kompenseres på annen måte, etter nærmere avtale med emneansvarlig