Filosofi som fag og praksis (1-7)

I emnet benyttes historisk og praktisk tilnærming til utforskning av sekulær og religiøs filosofi og etikk, og filosofi- og etikkdidaktisk forskning og teori. Ulike religioners og sekulære livssyns etiske tenkemåter, etikkdidaktikk, filosofisk samtale, dømmekraft og utvikling av kritisk tenkning inngår som obligatoriske tema. I emnets fagdidaktiske del øves analytisk evne og praktisk kyndighet i å drøfte etiske og filosofiske spørsmål.

Kunnskap Studenten - har inngående kunnskap om utvalgte tema innfor filosofi og etikk - har avansert kunnskap i filosofi og filosofididaktikk, etikk og etikkdidaktikk - har inngående kunnskap om hvordan KRLE-opplæringen kan tilpasses alle elevers forutsetninger og behov - har inngående kunnskap om progresjon i KRLE-undervisning og elevers læring Ferdigheter Studenten - kan sammenligne og reflektere analytisk over forholdet mellom religiøse og sekulære teorier innenfor etikk og filosofi - kan sammenligne og reflektere analytisk over forholdet mellom utvalgte filosofiske tema og mellom utvalgte etiske tenkemåter - kan anvende kunnskap om filosofi og etikk, filosofi- og etikkdaktikk i planlegging gjennomføring og analyse av undervisning - kan lage og analysere KRLE-relevant undervisningsmateriell med utgangspunkt i filosofi- og etikkdidaktikk - kan analysere og forholde seg kritisk til nasjonal og internasjonal forskning knyttet til etikk- og filosofiundervisning, og kan anvende denne kunnskapen i profesjonsutøvelsen - kan planlegge og gjennomføre undervisning i KRLE-faget som fremmer elevens filosofiske og etiske tenkemåter Generell kompetanse Studenten - kan på systematisk vis planlegge, evaluere og revidere læringsopplegg i KRLE - kan på et avansert nivå formidle og kommunisere om faglige problemstillinger knyttet til profesjonsutøvelsen, og har profesjonsfaglig digital kompetanse - - kan bidra til utviklingsarbeid som fremmer faglig og pedagogisk nytenkning i skolen

Studiet organiseres med fast ukentlig undervisning. Ekskursjoner kan foregå utenom vanlig undervisningstid. Arbeidsformene i undervisningen veksler mellom forelesning, arbeid med oppgaver individuelt og i gruppe, diskusjoner, samt muntlige og skriftlige studentpresentasjoner.