Historiske og filosofiske aspekter ved matematikkfaget (5-10)

I dette emnet vil en arbeide med matematikkfagets historiske utvikling, og studere matematikkfagets natur. Et sentralt tema er den historiske utviklingen av algebra og geometri. En vil jobbe med fagets filosofi ved blant annet å se på hvordan en argumenterer og beviser i matematikk, og hvordan matematiske sannheter utvikles. En vil arbeide med fagets aksiomatiske oppbygging, og se på hvordan dette har blitt utviklet i ulike tidsepoker og ulike kulturer.

Kunnskap

Studenten

• har inngående kunnskap om matematikk som et fag med en lang historisk utvikling, både som vitenskapsfag og som skolefag
• har inngående kunnskap om den historiske utviklingen av sentrale matematiske emner, med spesiell vekt på algebra og geometri
• har inngående kunnskap om matematikkfagets ontologiske og epistemologiske grunnlag
• har inngående kunnskap om matematikkens aksiomatiske oppbygging, og om utviklingen av dette fra Euklid og fram til vår tid
• har inngående kunnskap om fagdidaktiske aspekter ved matematikkens historie og relevansen av slik kunnskap for undervisning og læring i grunnskolens 5. - 10.trinn

Ferdigheter

Studenten

• kan sette sentrale skolematematiske tema i grunnskolens 5.-10. trinn inn i en historisk sammenheng
• kan trekke historiske aspekter inn i egen undervisning i grunnskolens 5.-10. trinn
• kan analysere læreverk for grunnskolens 5.-10. trinn ut fra en historisk synsvinkel
• kan gjennomføre og forstå utvalgte algoritmer som ikke lenger er i vanlig bruk
• kan sette seg inn i forskning om matematikkens og matematikkundervisningens historie

Generell kompetanse

Studenten

• kan analysere fag-, yrkes- og forskningsetiske problemstillinger knyttet til matematikkfagets historiske og filosofiske utvikling
• kan kommunisere om historiske og filosofiske problemstillinger, analyser og konklusjoner, både med spesialister og til allmennheten
• kan bidra til nytenking og i innovasjonsprosesser i skolen som handler om fagets historiske og filosofiske utvikling

Arbeidsformene veksler mellom forelesning, arbeid med oppgaver, individuelt og i gruppe, diskusjoner, samt muntlige og skriftlige studentpresentasjoner. Faglige diskusjoner og annen faglig samhandling er en viktig arbeids- og læringsform, og det forventes at alle studentene bidrar aktivt i slike aktiviteter. Noe av undervisningen kan foregå på engelsk.