Religion og filosofi i samfunn og skole (1-7)

Emnet legger opp til et systematisk, praktisk og religionsdidaktisk studium av religion og livssyn, med eksempler fra kristendom, hinduisme, buddhisme, nyreligiøsitet og sekulære livssyn. Det gis innføring i filosofihistorie, samt arbeidet med filosofi i skolen. Studentene skal bli kjent med sentrale forskningstradisjoner både i aktuelle fagemner og i fagets didaktikk. Omfanget av pensum og undervisning knyttet til KRLE-faglige tema vil være om lag som i grunnskolens læreplan.

KUNNSKAP

Studenten

• har kunnskap om og kjenner til bruken i skolen av tekster, fortellinger, høytider, lære, ritual og andre praksiser, etikk og estetikk med eksempler fra kristendom, hinduisme, buddhisme, nyreligiøsitet og sekulære livssyn. Dette inkluderer også kristne samiske fortellinger og samisk estetikk.
• har kunnskap om et utvalg kristne kirkesamfunn og kristendommens historie og arbeidet med historiske tema i skolen.
• har kunnskap om menneskerettighetene, ILO-konvensjonen om urfolk og stammefolk i selvstendige stater og FNs barnekonvensjon, og diskusjonene om ulike konsekvenser av disse for undervisninga i KRLE.
• har kunnskap om filosofihistorie og muligheter knyttet til arbeidet med filosofiske problemstillinger i faget.
• har kunnskap om didaktiske utfordringer som er spesielle for faget.

FERDIGHETER

Studenten

• kan bruke varierte arbeidsmåter som integrerer begynneropplæring og de grunnleggende ferdighetene.
• kan identifisere og håndtere utfordringer knyttet til hvordan skolen og elevene møter livssynsmangfold.
• kan lede filosofiske samtaler som samler elevgrupper i utforskende fellesskap.

• kan samarbeide med elever, kollegaer, foresatte og aktører i lokalmiljøet.

GENERELL KOMPETANSE

Studenten

• kan drøfte hva religion og livssyn kan ha å si for den enkelte og for samfunnet.
• har grunngitte synspunkt på hva det innebærer å være KRLE-lærer.

• kan reflektere kritisk over skolefaget og ta i bruk forskning om barn, religion og livssyn.

Studiet organiseres med fast ukentlig undervisning. Ekskursjoner kan ligge utenom vanlig undervisningstid. Tidspunkt for gjennomføring / levering av skriftlige og muntlige arbeidskrav oppgis ved semesterstart. Både skriftlige og muntlige arbeidskrav, og andre læringsaktiviteter skal støtte og fremme kandidatens arbeid med å oppnå emnets læringsutbytte. Arbeidsformene i undervisningen veksler mellom forelesning, seminar, gruppearbeid, individuelt arbeid, samtaler, diskusjoner, samt muntlige og skriftlige studentpresentasjoner. Faglige diskusjoner og annen faglig samhandling, er viktige arbeids- og læringsformer. Av den grunn vil flere undervisningsøkter som inneholder dette ha obligatorisk oppmøte. Hvilke økter dette gjelder, vil fremgå av semesterplanen. Det forventes at studentene stiller forberedt til undervisning, slik at de best mulig kan bidra i læringsaktivitetene.