Barn og unges psykiske helse i et folkehelseperspektiv

Emnet skal gi en grunnleggende forståelse for hvordan ulike aktører knyttet til barnehage, skole og fritidsarena kan bidra til å fremme barn og unges psykiske helse. Emnet baserer seg på et folkehelseperspektiv, og tar for seg hvordan kommuner kan drive lokalt utviklingsarbeid som virker helsefremmende og sykdomsforebyggende for barn og unge. Her legges det særskilt vekt på tverrprofesjonelt samarbeid og identifisering av hemmende og fremmende faktorer i dette samarbeidet. Emnet vil omhandle temaer som:

• Psykososialt miljø i barnehage og skole.
• Fritidsarenaens betydning for barn og unges psykiske helse og livskvalitet.
• Mestring, sosial støtte og tilhørighet som helsefremmende faktorer.
• Tverrprofesjonelt samarbeid, kommunikasjon og samskaping i folkehelsearbeid.
• Kunnskapsbasert praksis som grunnlag for folkehelsearbeid.
• Implementerings- og evalueringsarbeid.
• Systemperspektiv på folkehelsearbeid.
• Sosial ulikhet og levekår.
• Barn og unges helsekompetanse.

Kunnskap

Etter fullført og bestått emne skal studenten kunne:

• ha avansert kunnskap om faktorer på individ-, relasjons-, organisasjons- og samfunnsnivå som har betydning for psykisk helsefremmende arbeid i kommunen
• ha avansert kunnskap om sammenhengene mellom mestring, tilhørighet, sosial støtte og psykisk helse.
• ha avansert kunnskap om faktorer som bidrar til å fremme eller hemme tverrprofesjonelt samarbeid i folkehelsearbeidet.
• ha avansert kunnskap om betydningen kunnskapsbasert praksis har for systematisk og strategisk folkehelsearbeid i kommunen
• ha avansert kunnskap om bærekraftig implementering og langsiktig evaluering.

Ferdigheter

Etter fullført og bestått emne skal studenten kunne:

• gjennomføre planlegging av et selvstendig og avgrenset utviklingsarbeid i egen kommune gjennom utforming av prosjektskisse
• analysere og forholde seg kritisk til kunnskap om folkehelsearbeidet i kommunen
• analysere og forholde seg kritisk til eksisterende tiltak i folkehelsearbeidet i kommunen
• analysere aktuelle tiltak og intervensjoner, og forholde seg kritisk til disses kvalitet og relevans for kommunens utfordringsbilde
• bruke relevante metoder for systematisk evaluering av tiltak

Generell kompetanse

Etter fullført og bestått emne skal studenten kunne:

• anvende sine kunnskaper og ferdigheter til å søke etter og vurdere informasjon om psykisk helsefremmende tiltak for barn og unge
• anvende sentrale begreper i folkehelsearbeid som fagområde
• anvende sine kunnskaper og ferdigheter for å bidra til helhetlig og langsiktig planlegging av folkehelsearbeid i kommunen
• bidra til å styrke tverrprofesjonelt samarbeid, nytenkning og bærekraftie tiltak i folkehelsearbeidet i kommunen

Emnet har samlingsbasert undervisning intensivt over tre samlinger a to dager (totalt seks dager). Læringsformene vil være forelesning i plenum, diskusjoner i grupper, individuelt arbeid og ulike presentasjoner i plenum eller smågrupper. Det forventes at studentene møter forberedt til undervisning og har orientert seg i aktuelle tema og pensum for hver samling. Det er 30 studieplasser på emnet, studenter på master i psykisk helse (MPHLS) vil bli prioritert.