Medisin - semester 1CD

Semester 1C er bygd opp rundt to hovedblokker:

"Bevissthet og følelser" handler først og fremst om nervesystemets oppbygning og funksjon, fra det biokjemiske og mikroskopiske nivå til de mest kompliserte funksjoner som nervesystemet utøver i organismen, i samspill og vekselvirkning med de andre organene og organsystemer. Til dette hovedtemaet hører også studiet av sanser som syn, hørsel og balanse. Dessuten blir det gitt en første innføring i utviklingspsykologi, barne- og ungdomspsykiatri og voksenpsykiatri, samt undervisning om smerte og tverrfaglig samhandling.

"Vekst og utvikling" handler om individets utviklingsfaser, fra unnfangelse/reproduksjonsbiologi, embryologi/fosterutvikling og fødsel, via barne- og ungdomstiden til aldring og død. Som del av dette studeres bekkenskjelett og -muskulatur, samt genitalias anatomi og fysiologi. Temaet omfatter også medisinsk genetikk, og det er også flere forelesninger med diskusjon av medisinsk etiske problemstillinger og dilemma i forbindelse med disse fagområdene.

I semester 1D blir studentene introdusert for klassifisering og oppbygging av ulike typer mikroorganismer som bakterier og virus, ulike prinsipper for diagnostisering, betydning for patogenese, samt introduksjon til antibiotika og antibiotikaresistens. I immunologi gis en innføring i immunsystemets ulike deler og funksjon og hvordan immunologiske reaksjoner i visse tilfeller kan føre til utvikling av eller forverring av sykdom. I nyrefysiologi undervises det om produksjon av urin og nyrenes regulering av væske- og elektrolyttbalansen, blodvolumet og det arterielle blodtrykk, noe som også henger sammen med endokrinologi og de ulike endokrine organer, de viktigste hormonene og deres biologiske effekter. I temaene farmakologi, arbeidsmedisin og toksikologi/miljømedisin studeres sammenhengen mellom ytre kjemiske og fysiske påvirkninger og utvikling av sykdom, samt gis en innføring i farmakologiske prinsipper og hvordan sykdom kan behandles med medikamenter. Undervisning i patologi skal gi studentene kunnskap om generelle årsaker og mekanismer bak ulike typer sykdomsprosesser i kroppen samt makroskopiske og mikroskopiske morfologiske endringer. I tillegg skal undervisningen bidra til forståelse av den diagnostiske patologien slik denne fungerer i praksis. Det vil også undervises i klinisk beslutningslære og epidemiologi, samt viktigheten av pasientjournalen.

Gjennom begge semestrene vil undervisningen være av ulike typer plenumsundervisning som forelesninger, klinikker, seminar og TBL, samt gruppearbeid og PBL, og relevante øvinger i form av disseksjon, laboratoriekurs og mikroskopering/digital patologi. I tillegg vil det være undervisning i de langsgående trådene "Vitenskapelig kompetanse", "Helsefremming og forebygging" og "Kommunikasjon, pasientkontakt og profesjonalitet" som går fra start til slutt gjennom hele medisinstudiet. Lege-pasient-kurset fortsetter fra 1. studieår,med videre innføring og trening i mer avanserte kommunikasjonsferdigheter, tilpasninger til ulike pasientgrupper og øving på flere kliniske undersøkelser på ferdighetslab, samt obligatorisk utplassering i allmennpraksis,

Studentene får også innsikt og trening i kommunikasjon rundt arbeidets betydning for helse gjennom obligatorisk prosjektarbeid med presentasjon. Lege-pasient-kurset avsluttes med en muntlig-praktisk eksamen midt i semester 1D.

Læringsutbytte er definert i læringsutbyttebeskrivelser som ligger i læringsutbyttedatabasen.

• Problembasert læring (PBL)
• Forelesninger
• Klinikker
• Seminarer
• Teambasert læring (TBL)
• Kurs/øvinger
• Prosjektarbeid
• Ferdighetslab (F-lab)
• Utplassering i allmennpraksis

Det er langsgående undervisning i emnet.

Emnet undervises i hovedsak på norsk, men enkelte timer kan undervises på engelsk.