Medisin - semester 1AB

Semester 1A skal gi studentene grunnleggende kunnskap i basalfagene anatomi, cellebiologi, biokjemi, genetikk, histologi og embryologi, samt gi en innføring i medisinske grunnbegreper. I dette semesteret skal studentene lære medisinsk historie og vitenskapsteori, og diskutere spørsmål vedrørende medisin, miljø og samfunn. I tillegg vil det gis innføring i medisinsk etikk, med gjennomgang av noen grunnleggende begreper, teorier og modeller knyttet til undervisningen i samarbeid med klinikere og presentasjon av kasuistikker.

I semester 1B, "Bevegelse, sirkulasjon og fordøyelse" skal studentene lære om bevegelsesapparatet og det perifere nervesystem, kretsløp- og åndedrettsorganene, blodet og fordøyelsesorganene. De respektive organsystemer studeres med hensyn på struktur og funksjon og på ulike nivå av organisering, - fra molekyl til celle og vev, organ og organisme. Dessuten diskuteres utvalgte atferds- og miljømedisinske tema med relevans for terminens hovedområder, som f.eks. mekanismer ved belastningslidelser og den helsemessige betydningen av røyking.

I klinikkundervisningen demonstreres sykelige tilstander som særlig skal vise hvordan basalfaglige betraktninger anvendes på kliniske problemstillinger.

Gjennom begge semestrene vil det være undervisning i de langsgående trådene «Vitenskapelig kompetanse», «Helsefremming og forebygging» og «Kommunikasjon, pasientkontakt og profesjonalitet» som går fra start til slutt gjennom hele medisinstudiet.

I lege-pasient-kurset etableres tidlig små kjernegrupper (på ca fire studenter) som en sosial og faglig trygg base gjennom to år, som skal jobbe sammen om både gruppearbeid, ferdighetslab og utplassering i allmennpraksis. Studentene øver på pasientsentrert klinisk kommunikasjon og undersøkelse i veiledet gruppearbeid på ferdighetslab. Her integreres kunnskap fra øvrig undervisning. I tillegg har studentene gruppearbeid som gir innsikt i forventninger til legen fra befolkningen og kollegaer, og kjennskap til bredden i det norske helsevesenet. Utplassering i allmennpraksis starter i 1B. Her får studentene samtale med ekte pasienter under veiledning av en fastlege som også er universitetslektor. Ferdighetsretta tilbakemelding er en viktig læringsform i alle deler av lege-pasient-kurset.

Læringsutbytte er definert i læringsutbyttebeskrivelser som ligger i læringsutbyttedatabasen.

• Problembasert læring (PBL)
• Forelesninger
• Klinikker
• Seminarer
• Teambasert læring (TBL),
• Kurs/øvinger
• Prosjektarbeid inkludert feltarbeid
• Ferdighetslab
• Utplassering i allmennpraksis

Det er langsgående undervisning i emnet.

Emnet undervises i hovedsak på norsk, men enkelte timer kan undervises på engelsk.