Matematikk 2 (1-7) emne 2 KFK

Utforsking, resonnering og argumentering kjennetegner faget matematikk og er også viktige aspekter ved matematikklæring. I følge kunnskapsløftet skal opplæring i matematikk veksle mellom utforskende, lekende, kreative og problemløsende aktiviteter og ferdighetstrening, og innholdet i studiet vil gjenspeile dette. I dette emnet vil det jobbes med å få undervisningskunnskap knyttet til geometri, måling og proporsjonal tenking. Et gjennomgående tema innenfor geometri vil være barn sine oppfatninger av rom, form og geometriske mønstre samt fenomen knyttet til begrepsutvikling i geometri. Innenfor måling vil en spesielt legge vekt på målingsbegrepet og ulike aspekt ved det, spesielt vil det arbeides med måling av areal, lenge og volum. Måling vil bli knyttet tett til arbeid med geometri og geometriske former, men også til arbeid med andre tema som for eksempel proporsjonal tenkning, forhold og brøk. Innen arbeidet med proporsjonal tenkning og brøk vil det legges spesielt vekt på utforskning, resonnering og problemløsning. Spørsmål om hva (skole)matematikk er, og hva en mener med matematisk kompetanse, blir tatt opp. Dette blir satt i sammenheng med målsetning for, og planlegging av undervisningen.

Kunnskap

Studenten har

- inngående kunnskap om matematikkdidaktisk forskning med relevans for utvikling av undervisningskunnskap i matematikk og elevers læring på barnetrinnet

- inngående undervisningskunnskap knyttet til progresjonen i matematikkopplæringen gjennom grunnskolen: begynneropplæring, overgangen fra barnehage til skole, og overganger mellom trinnene i skolen

- undervisningskunnskap i og om matematisk teoridannelse knyttet til den systematiske oppbygningen av matematiske emner, blant annet plangeometri og tallteori

- kunnskap om hvordan viten i matematikk, da spesielt innen geometri, utvikles gjennom undersøkelser og eksperimenter og påfølgende bevisføring

- kjennskap til kvantitative og kvalitative metoder som er relevante i matematikkdidaktisk forskning

Ferdighet

Studenten kan

- bruke kvantitative og kvalitative forskningsmetoder til å gjennomføre matematikkdidaktiske undersøkelser

- vurdere elevenes læring i faget som grunnlag for tilrettelegging av undervisning og tilpasset opplæring

- med utgangspunkt i matematikkdidaktisk forskning vurdere, reflektere over og videreutvikle egen praksis

Generell kompetanse

Studenten kan

- initiere og lede lokalt utviklingsarbeid knyttet til matematikkundervisning

- delta og bidra i FoU-prosjekter og andre samarbeidsprosjekter med tanke på å forbedre matematikkfagets praksis

I undervisningen vil det bli benyttet ulike og varierte arbeidsformer, med stor grad av studentaktivitet. Arbeidsformene vil blant annet omfatte diskusjoner, forelesninger, gruppearbeid, praksisoppdrag og muntlige presentasjoner. På studiet vil det legges vekt på at studentene skal delta aktivt i diskusjoner. I løpet av studiet vil det bli gitt en viss mengde arbeidsoppdrag. Dette vil være skriftlige innleveringer og muntlige presentasjoner, ofte knyttet til egen praksis. Praksisfeltet som læringsarena vil spille en sentral rolle. Det er derfor nødvendig at studentene har tilknytning til barneskolen. Det er et mål at studentene skal utvikle en evne og vane til å lære av egen praksis.

• 3 innleveringer i tilknytning til temaer fra undervisning. Disse kan inkludere mindre aktiviteter som gjennomføres i egen praksis, inkludert en aktivitet om pedagogisk bruk av IKT i undervisningen
• Et utviklingsarbeid i tilknytning til egen praksis, med 1 innlevering og 1 muntlig presentasjon
• En aktivitet knyttet til kunnskapsdeling i eget kollegium, med 1 innlevering

Alle disse aktivitetene er obligatoriske. Det blir til vanlig ikke gitt kompenserende oppdrag dersom disse aktivitetene ikke er godkjente. Obligatoriske aktiviteter må være godkjent før en kan framstille seg til eksamen.