Semantikk - betydningslære

Emnet omhandler ”betydning” av språklige uttrykk, både slik betydning som vi finner i ordforrådet (leksikalsk betydning) og betydning dannet ved morfologisk og syntaktisk kombinasjon. Studiet av semantikk har alltid vært en integrert del av språkvitenskap, men har kun i det siste århundre skilt seg ut som en egen disiplin. Emnet tilnærmer seg moderne semantikkteori fra to synsvinkler - én kognitiv synsvinkel, og én med basis i formal logikk. Emnet vil gi praktisk analyseferdighet i begge metoder, og vil også anvise måter å kombinere de to metodene på. Det språklige analysegrunnlag er i hovedsak engelsk og norsk, men med demonstrasjon av hvordan metodene også kan anvendes på språk som er oppbygd på andre måter.

Innholdet og fokus kan variere noe med praktiske forhold, men etter å ha tatt emnet skal studentene normalt som et minstemål:

Etter emnet skal studentene:

• Ha kjennskap til både konseptuelle og formelle tilnærminger til semantikk.

• Ha praktisk ferdighet i semantisk analyse av språklige fenomener.

• Ha en viss forståelse av semantikkens grensesnitt mot lingvistiske nabodisipliner, og dens forhold til den språkfilosofiske problemstillinger.

Forelesninger og gruppeundervisning. Nærmere om vurderingsordningen: Obligatoriske øvinger må være godkjent før kandidaten får gå opp til skriftlig eksamen. Øvingene skal være på 2-4 maskinskrevne A4-sider hver, med bruk av standard tekstbehandlingspakker for formal lingvistisk fremstilling. I særskilte tilfeller kan hjemmeeksamen innvilges etter søknad til instituttet.