Samfunnsfag 1 (5-10): Demokrati, deltakelse og medborgerskap

Samfunnsfagstudiet i grunnskolelærerutdanningen omfatter fagdisiplinene historie og geografi og fagområdet samfunnskunnskap. Faget skal utvikle kompetanse til å undervise i grunnskolen på 5. - 10. trinn, og skal legge vekt på faglig fordypning. Studiet skal kvalifisere studenten til å kunne arbeide selvstendig både med fagspesifikke og didaktiske utfordringer. Faget skal settes inn i et fagdidaktisk perspektiv og forberede studentene til yrkesrollen som samfunnsfaglærer. Gjennom ulike tilnærmingsmåter til undervisning og didaktisk refleksjon skal studentene utvikle en lærerrolle som fremmer elevenes samfunnsbevissthet og interesse for faget. Samfunnsfag skal utvikle en bred forståelse for samspill og konflikt mellom mennesker, samfunn og natur i ulike tidsepoker og i ulike deler av verden. Studentene skal arbeide med utvalgte geografiske områder, historiske epoker og ulike samfunnsfaglige områder. Faget skal bidra til kunnskap om samenes historie og situasjon som urfolk. Faget skal bidra til at studentene kan arbeide med de grunnleggende ferdighetene; å kunne uttrykke seg muntlig og skriftlig, å kunne lese og regne og å kunne bruke digitale verktøy.

Samfunnsfag 1. 5-10 er et innføringsemne på 30 studiepoeng som kvalifiserer til å være lærer i samfunnsfag fra 5-10. klassetrinn i grunnskolen. Studenter som kombinerer dette studiet med emnet Samfunnsfag 2. 5-10 - også på 30 studiepoeng - kan søke opptak til mastergrad i samfunnsfagdidaktikk og dermed være kvalifisert som lektor. Samfunnsfag 1. 5-10 skal legge grunnlag for en bred forståelse av samspillet mellom mennesker, grupper og samfunn i ulike tidsperioder og i ulike deler av verden. Lærestoffet er knyttet til utvalgte emner fra vitenskapsfagene historie, geografi og samfunnskunnskap (statsvitenskap og sosiologi), og samfunnsfagdidaktikk. Innenfor historiefaget legges det vekt på noen utvalgte perioder og emner fra opplysningstiden og fram til ca. 1945 i tråd med gjeldende læreplan. Det legges vekt på politisk historie og framveksten av massedemokratiet. Studentene skal arbeide med historiedidaktiske spørsmål knyttet til emner innenfor denne tidsperioden. De skal opparbeide seg kunnskap om ungdoms historieforståelse og historiebruk og kjenne til sentrale kilder innen fagets tematikk. Innenfor samfunnskunnskap og geografi legges det vekt på utvalgte emner fra gjeldende læreplan som berører demokrati, deltakelse og medborgerskap. Studenten skal arbeide med det norske politiske systemet, institusjoner og maktfordeling og skal kunne sammenligne disse med institusjoner i andre land. De skal opparbeide seg kunnskap om grunnleggende samfunnsprosessene i sosialisering og identitetsutvikling hos unge og kjennskap til den norske velferdsstaten og de utfordringer den møter. Det blir gitt en innføring i internasjonal politikk, FNs arbeid for menneskerettigheter og folkerettslige forpliktelser, den globale utviklingen og forholdet mellom økonomisk vekst på den ene siden og klima, miljø- og ressurskonflikter på den andre. Faget skal gi kunnskaper og ferdigheter om samfunnsfaget som skolefag, planverkforståelse, læremiddelanalyse og kjennskap undervisningspraksis og -utfordringer i samfunnsfag på 5.-10. trinn. Nyere samfunnsfagdidaktisk forskning vil være en del av studiet. Grunnleggende kunnskaper om det samfunnsvitenskapelige og historiske begrepsapparatet, teorier, modeller og metoder, vil bli vektlagt. Faget skal formidle og engasjere studentene i vitenskapelige arbeidsformer. Utforskende læringsprosesser skal fremme studentenes selvstendighet, analytiske ferdigheter og kritisk refleksjon.

KUNNSKAP
Studenten
- har kunnskap om samfunnsfag som skolefag og nyere samfunnsfagdidaktikk
- har kunnskap om ungdoms historieforståelse og historiebruk
- kjenner til undervisningspraksis og -utfordringer i samfunnsfag på 5.-10. trinn
- har kunnskap om sosialisering og identitetsutvikling i barne- og ungdomsårene
- har kunnskap om nasjonal og internasjonal politikk, rettsvesen og økonomi
- har kunnskap om barns og unges rettigheter, demokrati, politiske og økonomiske deltakelse
- har kunnskap om klima, miljø, ressurs og ressurskonflikter nasjonalt og internasjonalt
- har kunnskap om de historiske hovedtrekk ved samfunnsutviklingen i Norge, Sapmi og verden fra opplysningstiden til i dag
- har kunnskap om ulike samfunn, kulturer og historiske vilkår
- har kunnskap om arbeidsliv og verdiskaping
- har kjennskap til sentrale samfunnsfaglige teorier og metoder
- har kjennskap til sentrale samfunnsfaglige kilder i faget og kritisk vurdering av disse

FERDIGHETER
Studenten
- kan anvende faglige og fagdidaktiske kunnskaper og ferdigheter i geografi, historie og samfunnskunnskap i henhold til gjeldende læreplan og kritisk vurdere egen undervisning
- kan beskrive og analysere livsformer og levekår i ulike deler av verden
- kan fremme elevenes evne til nyskapning og kreativitet i arbeidet med samfunnsfaglige spørsmål
- kan arbeide selvstendig med faglige spørsmål og analysere faglige problemstillinger ut fra fagområdets fakta og teorigrunnlag
- kan planlegge, lede og vurdere elevers læringsarbeid på en måte som tar hensyn til mangfoldet i elevgruppen, ulike behov og kulturell og språklig bakgrunn
- kan vurdere elevenes måloppnåelse med og uten karakter, og begrunne vurderingene
- kan bruke samfunnsfaglige kilder og materiale i arbeidet med utvikling av elevenes grunnleggende ferdigheter
- kan bruke og vurdere digitale verktøy og kilder i opplæringen, og bidra til at elevene kan forholde seg aktivt og kritisk til digitale medier

¿ kan bidra til å utvikle elevenes muntlige ferdigheter gjennom øving i møtedeltakelse, debatter og andre muntlige aktiviteter i faget
- kan bruke og vurdere relevansen av faglige hjelpemidler og uttrykksformer i samfunnsfag
- kan kritisk vurdere lærebøker og andre læremidler til bruk i opplæringen
- kan lede elever i selvstendig arbeid innenfor fagets rammer
- kan legge til rette for opplæring om samfunnsforhold i et flerkulturelt og globalt perspektiv, med vekt på menneskerettigheter og demokratiske prinsipper

GENERELL KOMPETANSE
Studenten
- kan tilrettelegge for samarbeid og konfliktløsning i arbeid med elevene
- kan reflektere kritisk over samfunnsfaglige spørsmål og stimulere til kritisk tenkning
- kan forstå aktuelle samfunnsforhold i et historisk perspektiv
- kan reflektere over egen praksis og oppdatere seg faglig
- kan kommunisere og samarbeide med barn og foresatte med ulik sosial og kulturell bakgrunn
- har innsikt i barns og ungdoms forståelse av faget

Undervisningen i faget gis som forelesninger, studentseminarer med eller uten faglærers deltakelse og som oppgaveløsninger og diskusjoner i full studentgruppe. Studentene må også løse oppgaver individuelt og i grupper. Seminarer med studentpresentasjoner og tilbakemeldinger på innleverte obligatoriske oppgavesett er viktig arenaer knyttet emnet i faget.