LGU54008
Kroppsøving 2 (5-10)
Sist undervist 2020
Vår
Trondheim
Norsk
Om emnet
Faglig innhold
Kroppsøving 2 bygger på og er en videreutvikling av innholdet i kroppsøving 1 med vekt på fordypning i et utvalg av bevegelsesaktiviteter og arbeidsmåter. Fagets legitimering og historie utdypes, og det arbeides med å se kroppsøving i tverrfaglige sammenhenger i skolen. I emnet inngår kunnskap om og erfaring med forskning og utviklingsarbeid knyttet til kroppsøving, spesielt med tanke på ungdomstrinnene. Faget skal formidle og engasjere studentene i vitenskapelige arbeidsformer. Arbeidet med kroppsøving 2 og utforskende læringsprosesser skal fremme studentenes selvstendighet, analytiske ferdigheter og kritisk refleksjon
Fagdidaktikken i emnet bygger på en eksemplarisk og praktisk tilnærming. Studentene får erfaring med utprøving av ulike bevegelsesaktiviteter og varierte arbeidsmåter egnet til å fremme kroppslig utvikling, læring, kreativitet og bevegelsesglede for alle elever. Kjennskap til alderstypiske trekk og samarbeid med praksis om å møte og videreutvikle eleven og elevgrupper i kroppsøving er av vesentlig betydning for å nå målsetningene i emnet.
Læringsmål
Kunnskap
Studenten
- har kunnskap om kroppsøvingsfagets utvikling og legitimering
- har kunnskap om vurdering og dokumentasjon av læring i lys av gjeldende læreplaner og kroppsøvingsfagets egenart
- har kunnskap om forsknings- og utviklingsarbeid knyttet til kroppsøving
- har kunnskap for å utvide eget repertoar av aktiviteter og arbeidsmåter med tanke på undervisning i kroppsøving
- har kunnskap om trening, treningsprinsipper og treningsledelse egnet for ulike aldersgrupper og ferdighetsnivå relevant for elever i 5.-10.trinn
- har kunnskap om kroppen i bevegelse, spesielt med tanke på læring av kroppslige og idrettslige ferdigheter
Ferdigheter
Studenten
- kan videreutvikle egne kunnskaper og ferdigheter i leik, enkelte idretter, dans, friluftsliv og tidsaktuelle bevegelsesformer med tanke på undervisning i kroppsøving
- kan vurdere bevegelsesmiljøer ut fra alder, og hvordan aktivitet og trening endres ut fra læringsmiljøet.
- kan vurdere fagdidaktiske problemstillinger og bruke relevant teori og forskning med sikte på å forbedre undervisning og læring i kroppsøving
- kan gjennomføre forsøks- og utviklingsarbeid knyttet til egen lærerkompetanse i kroppsøving
- kan utvide eget repertoar av aktiviteter og arbeidsmåter knyttet til egen lærerkompetanse i kroppsøving
- kan anvende ulike digitale verktøy for å samle inn, bearbeide, presentere informasjon innenfor kroppsøvingsfaget
- kan utvikle mål for opplæringa og anvende læringsfremmende vurdering av elevens måloppnåelse med og uten karakter
Generell kompetanse
Studenten
- kan arbeide tverrfaglig med utgangspunkt i kroppsøving
- kan bidra til nytenking og innovasjon i faget kroppsøving
- kan arbeide med fair play i et kroppsøvings- og samfunnsperspektiv
- kan reflektere omkring kroppsøving som del av norsk kultur og i et flerkulturelt og internasjonalt perspektiv
Læringsformer og aktiviteter
I undervisningen vil det bli benyttet et bredt spekter av arbeidsformer og læringsaktiviteter. Studentaktive arbeidsformer er sentralt i faget, og studentenes deltakelse vil være viktig for å gjennomføre aktivitetene. Det vil være noen forelesninger i sentrale tema, mens mye av undervisningen vil bestå av praktisk aktivitet med felles refleksjon. Noe arbeid vil være individuelt, noe vil være gruppearbeid i ulike former og med varierende gruppesammensetning. Noe av undervisningen foregår på studiestedet, mens andre deler foregår på andre egnede arenaer, også vekk fra lærestedet; f.eks vintersportsanlegg, skogsområder osv. Møte med elever i praksis og kroppsøvingssammenheng utover vanlig praksis er en del av studiet. Studentene skal i dette emnet bruke digitale verktøy interaktivt slik at de selv skal kunne ta i bruk slike som hjelpemiddel i sin undervisning på en reflektert måte.
Noe av undervisningen foregår utenfor lærestedet og studentene må påregne å reise til andre undervisningssteder, f.eks skisteder og ekskursjonsområder. Det vil derfor være noe ulik undervisningsbelastning fra uke til uke. Semesterplanen angir når undervisningen finner sted.