LGU53004

Naturfag 2 (5- 10) emne 1

Sist undervist 2020

Vår og Høst

Trondheim

Norsk

Oversikt

Snitt

D

1,83

0,98

Ståprosent

100 %

11 poeng

Karakterfordeling
Snitt over tid
Ståprosent over tid

Om emnet

Faglig innhold

Naturfag 2, emne1, henter sine kunnskaper fra naturfagdidaktikk, biologi og kjemi.
Emnet skal gi faglig og fagdidaktisk grunnlag for å undervise naturfag på grunnskolens 5.-10. trinn. Utdanningen skal være knyttet til praksisfeltet, og gi studentene grunnlag for på egen hånd og i samarbeid med andre å utvikle sine kunnskaper og arbeidsmåter. Det legges vekt på forskningsbasert kunnskap om elevenes faglige utvikling gjennom hele grunnskolen. Utdanningen skal gi erfaring med varierte arbeidsformer og didaktisk refleksjon som forbereder til en lærerrolle som fremmer elevenes læring og utvikling av grunnleggende ferdigheter; uttrykke seg muntlig og skriftlig, lese og regne og bruke digitale verktøy. Videre skal emnet stimulere til undring, interesse for og positiv opplevelse av naturfaget. Grunnskolelæreren skal kunne ta utgangspunkt i elevenes hverdagserfaringer i planlegging av undervisning og bruke nære og lokale læringsarenaer på en slik måte at fagstoffet konkretiseres og støtter utviklingen av det naturfaglige språket. Læreren skal også kunne ivareta flerkulturelle perspektiver i naturfagundervisningen og bidra til respekt for samers og andre urfolks tradisjonskunnskap om naturen og bruk av naturressursene.
Emnet supplerer første 30 stp (Na1), og skal sammen med Na2 Emne 2, danne grunnlag for å gi faglig trygghet på hele bredden av grunnskolefaget for 5.-10. trinn. På noen sentrale faglige og fagdidaktiske områder skal det også utvikles dypere kunnskap.
Denne emnebeskrivelsen for Naturfag 2 for 5.-10. bygger på Nasjonale retningslinjer for grunnskolelærerutdanningen 5.-10. trinn fra 2010.

Læringsmål

Kunnskap
Studenten
- har kunnskap om eksempler på hvordan naturvitenskapene har utviklet seg gjennom historien - cellebiologi/genetikk/evolusjon og kjemi
- har kunnskap om årsaker til usikkerhet og feilkilder i målinger og resultater, og hvordan disse vurderes og håndteres i kjemi
- har oversikt over cellens oppbygging og viktige livsprosesser, kjenner til forskjeller mellom celletyper og kan beskrive hvordan celler deler seg
- har forståelse av DNA-molekylets funksjon både som arvestoff og i styring og regulering i cellen, og kjenner mekanismer for hvordan egenskaper hos levende organismer påvirkes av arv og miljø
- har en helhetlig forståelse av prinsippene og mekanismene bak biologisk evolusjon, og evolusjon som grunnlaget for moderne biologi
- har kunnskap om kjemiske stoffer og deres reaksjoner på et kvantitativt nivå
- har kunnskap om sentrale laboratorieteknikker og tester med relevans til kjemi i hverdagen og miljøet
- har kunnskap om de mest sentrale stoffers kretsløp i naturen, og hvordan dette kan knyttes til miljøspørsmål og andre hovedområder i naturfag
- har gode kunnskaper om noen lokale og globale miljøutfordringer
- har kunnskap om oppbygning av viktige organiske stoffgrupper og egenskaper, samt deres betydning for levende organismer og miljøet

Ferdigheter
Studenten
- kan utvikle undervisningsopplegg i cellebiologi og kjemi som fremmer elevers undring og læring i naturfag
- kan anvende relevant naturfagsutstyr, flere modeller og praktiske aktiviteter innen cellebiologi og kjemi
- har kjennskap til hvordan en utøver en helhetlig vurderingspraksis og gir tilpasset tilbakemelding
- kan håndtere kjemikalier og lage kjemiske blandinger og løsninger
- kan finne, vurdere og henvise til informasjon og fagstoff i cellebiologi og kjemi, og anvende det i undervisning og drøftinger med kolleger
- har kjennskap til hvordan en bruker naturfaget som regifag i tverrfaglige og flerfaglige sammenhenger

Generell kompetanse
Studenten
- har god forståelse av sin egen rolle, praksis og utviklingsmuligheter som naturfaglærer
- kan ta stilling til relevante fag- og yrkesetiske problemstillinger innenfor cellebiologi/genetikk/evolusjon/kjemi og evner å løse disse i et kollegialt miljø

Læringsformer og aktiviteter

Det vil bli brukt varierte arbeidsformer tilpasset fagemnene. Erfaringsbasert og utforskende læring med utgangspunkt i studentaktive læringselementer som feltarbeid (observasjon, undersøkelser og kartlegging av miljøforhold) og laboratoriearbeid (forsøk og eksperimenter) og argumentering vil stå sentralt. Videre utdyping av faglig og didaktisk bruk av IKT -verktøy til animasjoner, simuleringer og modelleringer innenfor naturfaglige tema inngår i oppbygningen av studentenes digitale kompetanse. Forelesningsformen vil, sammen med samtaleundervisning i klasse, bli brukt til å gi oversikt, avklare faglige problem, presentere sentral kunnskap og arbeide med eksempler og oppgaver. Studentaktive arbeidsformer med selvstudium, individuelt arbeid og arbeid i grupper med oppgaver og prosjekter, er viktige deler av studiet. Videre forventes det at studentene bruker høgskolens bibliotek og andre kilder til informasjon og læring aktivt, og forbereder seg til planlagt undervisning. Studentenes arbeid med emnet vil bli vurdert med både formative og summative vurderingsformer.

Studentene vil i løpet av studiet bli gitt et antall obligatoriske oppdrag, skriftlige og muntlige oppgaver og praktisk arbeid. Detaljene i forbindelse med organiseringen av undervisningen finnes i semesterplanen.