Matematikk 2 (5-10) emne 2

Matematikklærere skal legge til rette for helhetlig matematikkundervisning i tråd med relevant forskning og gjeldende læreplan. Dette krever ulike typer kompetanse. For eksempel skal lærerne kunne analysere elevenes matematiske utvikling, være gode matematiske veiledere og samtalepartnere, kunne velge ut og lage gode matematiske eksempler og oppgaver, og kunne evaluere og velge materiell til bruk i matematikkundervisningen. De må kunne se på matematikk som en skapende prosess og kunne stimulere elevene til å bruke sine kreative evner. Det er også nødvendig med innsikt i bruk av digitale verktøy og andre læremidler, og kunne se muligheter og begrensninger ved disse. En matematikklærer skal også ha kunnskaper om hva det vil si å kunne lese, uttrykke seg muntlig og skriftlig i faget. Gjennom matematikkfaget for trinn 5-10 skal studentene utvikle undervisningskunnskap i matematikk. For det første innebærer dette at de må tilegne seg en solid og reflektert forståelse for den matematikken elevene skal lære og hvordan denne utvikles videre på de neste trinnene i utdanningssystemet. Videre kreves matematikkfaglig kunnskap som er særegen for lærerprofesjonen. Det innebærer blant annet å analysere, kommunisere og forstå matematiske prosesser og argumenter. Undervisningskunnskap innebærer også å ha didaktisk kompetanse som gjør at studentene kan sette seg inn i elevenes perspektiv og læringsprosesser, og gjennom variasjon og tilpasning kunne tilrettelegge matematikkundervisning for elever med ulike behov og med ulik kulturell og sosial bakgrunn på en slik måte at matematikk fremstår som et meningsfullt fag for alle elever. I dette emnet arbeider studentene med matematikkdidaktiske og matematikkfaglige temaer som er sentrale i matematikkundervisningen på trinnene 5 -10, med spesiell vekt på sannsynlighet og statistikk. Dette innebærer arbeid med teoribygninger i kombinatorikk, sannsynlighetsregning og statistikk. Studenten skal også få kjennskap til matematikkdidaktisk forskning og ulike teorier og metoder som er relevante for slik forskning.

Kunnskap: Kandidaten - har kjennskap til kvantitative og kvalitative metoder som er relevante i matematikkdidaktisk forskning - har kunnskap om kombinatorikk og sannsynlighetsbegrepet - har kunnskap om stokastiske variabler og om ulike sannsynlighetsfordelinger; spesielt binomiske sannsynligheter, hypergeometrisk fordeling og normalfordelingen - har kunnskap om estimering og om hypotesetesting, og kan utføre enkle statistiske forsøk - har kunnskap om regresjonsanalyse - kan arbeide med digitale verktøyer som hjelpemiddel i statistikk og sannsynlighetsregning - har kunnskap om statistikkens og sannsynlighetsregningens historiske utvikling - kan legge opp til både praktisk og teoretisk arbeid med stokastikk - har kunnskap om matematikkdidaktisk forskning med relevans for utvikling av undervisningskunnskap i matematikk og elevers læring på barne- og ungdomstrinnet Ferdigheter: Kandidaten - kan formidle spesialkunnskap innen et utvalgt matematikkdidaktisk og/eller matematikkfaglig emne relevant for trinn 5-10 - kan bruke varierte undervisningsformer forankret i teori og egen erfaring, herunder valg, vurdering og utforming av oppgaver og aktiviteter - kan bruke kvantitative og kvalitative forskningsmetoder til å gjennomføre matematikkdidaktiske undersøkelser - kan legge opp til både praktisk og teoretisk arbeid med stokastikk Generell kompetanse: Kandidaten - kan delta og bidra i FoU-prosjekter og andre samarbeidsprosjekter med tanke på å forbedre matematikkfagets praksis - har kunnskap om matematikkfagets rolle innenfor andre fag og i samfunnet for øvrig

Arbeidsformene veksler mellom klassetimer, arbeid med oppgaver, individuelt og i gruppe, diskusjoner, og eventuelt muntlige og skriftlige studentpresentasjoner. Utforskende læringsprosesser skal fremme studentenes selvstendighet, analytiske ferdigheter og kritisk refleksjon.