Norsk 2 (5-10) emne 1: Språk og litteratur i historisk perspektiv

I dette emnet blir dei diakrone linjene i arbeidet med språk og litteratur framheva, og studentane får utvikla evna til å trekkje inn komparative perspektiv i norskundervisninga, både med vekt på ulike tidsepokar og ulike kulturar. Studentane får utvida, forskingsbasert innsikt i korleis sjangrar og teksttypar har utvikla seg og framleis er i utvikling. Dei skal vidare studere korleis språklege praksisformer endrar seg over tid, både når det gjeld munnleg og skriftleg språk.

Kunnskap
Studenten
- har kunnskapar om ulike teoretiske perspektiv og retningar i arbeidet med å forstå litteratur
- har utvida innsikt i korleis gutar og jenter på ungdomssteget kan motiverast til lesing og vidareutvikle leseforståing og lesestrategiar, både elevar med norsk som førstespråk og norsk som andrespråk
- har god litteraturhistorisk oversikt og kunnskapar om sentrale verk i norsk fiksjonslitteratur og sakprosa
- har inngåande kunnskap om norsk språkhistorie etter 1800 og om gjeldande normering av bokmål og nynorsk
- har god innsikt i språklege endringsprosessar i fortid og samtid
- har god innsikt i talemålsvariasjonen i moderne norsk på historisk og dialektologisk grunnlag
- har kjennskap til særtrekk ved den talespråklege praksisen til ungdom

Ferdigheiter
Studenten
- kan samanlikne tekstar skrivne for ungdom og vaksne med omsyn på innhald, form og funksjon
- kan bruke kunnskap om talemål og skriftspråksnormering i skriveopplæringa
- kan leggje til rette og gjennomføre undervisning i den målforma som er sidemål for elevane
- kan synleggjere korleis mangfald i språk og kultur er ein ressurs i norskfaget
- kan setje sentrale norske tekstar og eit utval samiske tekstar (i omsetjing) inn i ein historisk samanheng og sjå dei i lys av nordisk og annan internasjonal litteratur
- kan rettleie elevar i bruk av litteraturfagleg kjeldemateriale
- kan bruke læreplanen i faget til å formulere mål for norskopplæringa og relevante kriterium for vurdering av arbeid med litteratur og språk med vekt på historiske dimensjonar

Generell kompetanse
Studenten
- kan vurdere skulefaget norsk og eigen praksis som norsklærar og grunngi vurderingane
- har innsikt i norskfaget ut frå forsking og på bakgrunn av fagets historie og kan reflektere kritisk og konstruktivt ut frå slike perspektiv
- kan rettleie elevar i arbeidet med tekstar slik at dei kan utvikle seg sjølve, skaffe seg kunnskapar og førebu seg for aktiv deltaking i offentlege rom og samfunnet som eit heile
- kan sjå faget i eit større danningsperspektiv og undervisninga som ein del av opplæringa i eit aktivt deltakardemokrati
- er sikker munnleg språkbrukar i samtalar om litteraturhistoriske og språkhistoriske emne og har god meistring av både skriftleg bokmål og nynorsk

Studiet inneber både fellesforelesningar, undervisning i seminarform og arbeid i mindre grupper. Studentane skal gjennom heile studiet bruke språket aktivt i skriftleg og munnleg kommunikasjon med medstudentar og faglærarar - mellom anna i form av faglege framlegg av ulike teksttypar og med støtte i digitale verktøy. Det er ein føresetnad at studentane tileignar seg lærestoff gjennom sjølvstudium utanom den organiserte undervisningstida, også gjennom kollokviegrupper og gjennom læringsplattforma. Vidare er det forventa at studentane brukar biblioteket og møter førebudde til undervisninga. Ved sidan av dei obligatoriske arbeidskrava som er presiserte nedanfor, vil studentane bli møtte med forventningar om aktiv deltaking gjennom heile studieprosessen, ikkje minst fordi mykje av undervisninga vil vere eksemplarisk undervisning med overføringsverdi til eigen praksis.