Samfunnsfag 2 (1-7): Media, politikk og medborgerskap

Samfunnsfag 2, 1-7 inneholder utvalgte elementer fra historie, geografi, samfunnskunnskap (sosiologi og statsvitenskap) og samfunnsfagdidaktikk.

Emnets hovedområde legger særlig vekt på forhold i samtida i lys av maktforhold knyttet til politisk og økonomisk makt, medborgerskap og demokratisk deltakelse, og medias utvikling og rolle i samfunnet. Empirisk legger studiet vekt på resultater fra den norske makt- og demokratiutredningen og forskningen og utviklingen i etterkant. Studiets teoretiske hovedområde er overordnede samfunnsvitenskapelige perspektiver, forklaringsmåter innen samfunnskunnskap (sosiologi og statsvitenskap), geografi og historie.

Forskningsmetoder innenfor samfunnsvitenskapene er en vesentlig del av dette faget. Faget skal formidle og engasjere studentene i vitenskapelige arbeidsformer. Utforskende læringsprosesser skal fremme studentenes selvstendighet, analytiske ferdigheter og kritisk refleksjon.

Ut over dette er studiet satt sammen av emner som inneholder kunnskaper, perspektiver og forståelser av ulike emner i skolens samfunnsfag 1. -7. trinn

Samfunnsfagdidaktisk fokuseres det særlig på læremidler og planverksforståelse, planlegging og ledelse av samfunnsfaglig læring, evaluering av elevprestasjoner og begrepslæring. Studentaktivt arbeid i samfunnsfagdidaktiske seminarer, oppgaveløsninger og studentenes eget arbeid og veiledning under praksis er en sentral del av den samfunnsfagdidaktiske delen av studiet.

KUNNSKAP
Studenten
- har kunnskap om hendelser og forhold i samtida i lys av maktforhold og menneskers handlinger og valg i nær og fjern fortid
- har kunnskap om samspill og konflikt mellom naturgrunnlag og levekår
- har inngående kunnskap om samfunnsvitenskapelige teori og metoder
- har kunnskap om relevant forsknings- og utviklingsarbeid innenfor fagområdet
- har kunnskap om sentrale fagdidaktiske metoder og teorier
- har kunnskap om grunntrekk i sentrale demokratiteorier og sentrale resultater fra den norske makt- og demokratiutredningen.
- har kunnskap om europeisk middelalder og om oppdagingsferder og kolonialisme
- har kunnskap om europeisk integrasjon og institusjons- og identitetsbygging og problemer knyttet til disse prosessene og til de norske diskusjonene om medlemsskap i EEC, EU og EØS.har kunnskap om teknologiske innovasjoner og teknologiutvikling og sosiale, demokratiske eller miljømessige dilemmaer disse har skapt.
- har kunnskap om norsk næringsliv, norsk næringslivs innovasjon, omstilling og verdiskaping i en stadig mer global verden
- har kunnskap om nyere norsk og europeisk historie

FERDIGHETER
studenten
- kan anvende faglig kunnskap og resultat fra forsknings- og utviklingsarbeid
- kan arbeide selvstendig med faglige spørsmål og analysere faglige problemstillinger ut fra fagområdets fakta og teorigrunnlag
- kan planlegge, gjennomføre og vurdere undervisning slik at det tas hensyn til mangfoldet i elevgruppen og kulturell og språklig bakgrunn
- kan lede elever i selvstendig arbeid innenfor fagets rammer
- kan arbeide selvstendig med faglige og fagdidaktiske problemstillinger
- kan bruke og vurdere faglige hjelpemidler og uttrykksformer i samfunnsfag
- kan treffe begrunnede valg av læringsaktiviteter etter elevenes behov
- kan kritisk vurdere egen faglige praksis i forhold til gjeldende læreplan i samfunnsfag i grunnskolen

GENERELL KOMPETANSE
Studenten
- kan stimulere til kritisk refleksjon hos elevene
- kan oppdatere seg faglig og reflektere over egen praksis
- kan arbeide selvstendig og sammen med andre for å identifisere, analysere og løse problemer knyttet til elevers læring og utvikling i samfunnsfaget

Undervisningen i faget gis som forelesninger, studentseminarer med eller uten faglærers deltakelse og som oppgaveløsninger og diskusjoner i full studentgruppe. Studentene må også løse oppgaver individuelt og i grupper. Seminarer med studentpresentasjoner og tilbakemeldinger på innleverte obligatoriske oppgavesett er viktige arenaer knyttet til vurdering for læring.