Naturfag 1 (1-7) emne 1

Naturvitenskap og teknologiske nyvinninger har vært en grunnleggende forutsetning for utviklingen av vår sivilisasjon. Vi står i dag overfor utfordringer i samfunn og miljø der kunnskap i naturvitenskapsfagene vil være avgjørende både nasjonalt og globalt. Utdanning for bærekraftig utvikling krever at grunnskolelærere har kunnskaper om både lokale og globale miljøutfordringer. De må kunne tilrettelegge for læring som fremmer elevenes naturglede og ansvarsfølelse og som etter hvert utvikles til kunnskap og engasjement for miljøet. Emnet skal vise at naturvitenskapelige og teknologiske vurderinger gjøres i forhold til etiske verdier og idealer. Emnet skal legge grunnlag for å se naturvitenskapens verdensbilde som et kulturprodukt, der observasjoner, eksperimenter, drøftinger og teorier gradvis endrer vår erkjennelse. Naturfag henter sine kunnskaper fra naturfagdidaktikk, biologi, fysikk, kjemi, geofag, astronomi og teknologi. Grunnskolelæreren på 1. til 7. trinn skal kunne planlegge og gjennomføre undervisningen som et helhetlig fag tilpasset alle elever. Emnet skal gi faglig trygghet i noen relevante områder av grunnskolefaget for 1.-7. trinn. Det legges vekt på å utvikle kompetanse i å introdusere de yngste elevene for nye emner i naturfaget og legge til rette for videre faglig utvikling. Det å kunne videreutvikle elevenes sansing, oppdagerglede, undring, naturglede og naturfagspråk, er en vesentlig del av denne kompetansen. Emnet skal gi grunnlag for å kunne bruke elevaktive læringsformer på ulike læringsarenaer. Emnet dekker ikke hele den faglige bredden i grunnskolefaget for 1.-7. trinn. Bredden kan oppnås gjennom å ta naturfag 1, 2. studieår og naturfag 2, 3. studieår. Emnet skal gi faglig og fagdidaktisk grunnlag for å undervise naturfag på grunnskolens 1.-7. trinn. Utdanningen skal være knyttet til praksisfeltet, og gi studentene grunnlag for på egen hånd og i samarbeid med andre å utvikle sine kunnskaper og arbeidsmåter. Det legges vekt på forskningsbasert kunnskap om elevenes faglige utvikling gjennom hele grunnskolen. Utdanningen skal gi erfaring med varierte arbeidsformer og didaktisk refleksjon som forbereder til en lærerrolle som fremmer elevenes læring og utvikling av grunnleggende ferdigheter; uttrykke seg muntlig og skriftlig, lese og regne og bruke digitale verktøy. Videre skal emnet stimulere til undring, interesse for og positiv opplevelse av naturfaget. Grunnskolelæreren skal kunne ta utgangspunkt i elevenes hverdagserfaringer i planlegging av undervisning og bruke nære og lokale læringsarenaer på en slik måte at fagstoffet konkretiseres og støtter utviklingen av det naturfaglige språket. Læreren skal også kunne ivareta flerkulturelle perspektiver i naturfagundervisningen og bidra til respekt for samers og andre urfolks tradisjonskunnskap om naturen og bruk av naturressursene. Temaene Jord, Vann og Luft søker å dekke biotiske og abiotiske faktorer, prosesser knyttet til elementene og livsformers tilpasninger til disse. Fenomener knyttet til elementene vil bli forklart ut fra kjemiske, fysiske og biologiske forklaringsmodeller. Temaet Ild vil ha et spesielt fokus på energibegrepet og livgivende prosesser.

Naturfag 1 for 1.-7. består av 2 emner, hvert på 15 studiepoeng, og er inndelt i fire temaer, inspirert av historiske oppfatninger av naturen: Jord, Vann, Luft og Ild. Temaene jord og vann fordeler faglige læringsmål det første undervisningsåret, mens temaene luft og ild fordeler faglige læringsmål i det andre undervisningsåret. Kunnskap Studenten - har grunnleggende innsikt om naturfag for småskoletrinnet - har grunnleggende innsikt i naturvitenskapens metoder og tenkemåter, samt hvordan man introduserer disse til barn på småskoletrinnet - har kunnskap om grunnleggende ferdigheter i naturfag - har kunnskap om vanlige begrunnelser for naturfagets plass i skolen Tema: Jord - har kunnskap om navn, egenskaper og karakteristiske trekk til noen vanlige arter/grupper av organismer på land, samt mineraler og bergarter - har kunnskap om naturlige og menneskeskapte faktorer som former økosystemer, og kan ta utgangspunkt i lokale eksempler - har kunnskap om hovedtrekk i den geologiske utviklingen på jorda - har kunnskap om navnsettingsregler, oppbygning og egenskaper til vanlige kjemiske stoffer og hvordan periodesystemet kan brukes til å forklare dette - har kunnskap om sentrale stoffers kretsløp i naturen - har kunnskap om enkle kjemiske reaksjoner på makro- og mikronivå - har kunnskap om plantenes form og funksjon Tema: Vann - har kunnskap om navn, egenskaper og karakteristiske trekk til noen vanlige arter/grupper av organismer knyttet til vann - har kunnskap om vanlige værelementer og lokale værfenomener - har kunnskap om fysiske fenomener på makro- og mikronivå knyttet til vann - har kunnskap om vannets kretsløp, ulike fasetilstander og energiformer Ferdigheter Studenten - har kjennskap til hvordan planlegge, gjennomføre og vurdere undervisning i naturfag - har kjennskap til hvordan anvende naturfaglig kunnskap i samtaler med elever om naturen og naturfaglige fenomener - har kjennskap til hvordan anvende relevant naturfagsutstyr, flere modeller og praktiske aktiviteter som støtte for elevers læring - har kjennskap til hvordan anvende varierte undervisningsmetoder inne og ute, som fremmer elevers undring og læring i naturfag - har kjennskap til hvordan tilrettelegge naturfagundervisning som fremmer alle grunnleggene ferdigheter - har kjennskap til hvordan vurdere elevenes måloppnåelse og gi læringsrettede tilbakemeldinger - har kjennskap til noen strategier for å avdekke og eventuelt endre elevenes hverdagsforestillinger - har kjennskap til hvordan bruke resultater fra naturfagdidaktisk forskning i planlegging, gjennomføring og vurdering av undervisning - har kjennskap til hvordan designe og lage teknologiske produkter, og vurdere produkter og prosesser - har kjennskap til hvordan naturfag kan brukes som støttefag i tverrfaglige og flerfaglige sammenhenger Generell kompetanse Studenten - har grunnleggende innsikt i hvordan gjeldende læreplan for grunnskolen kan brukes som utgangspunkt for naturfagundervisning - har kunnskap om sin egen rolle og praksis som naturfaglærer - har innsikt i relevante fag- og yrkesetiske problemstillinger - kjenner krav til sikkerhet i naturfagundervisningen

Emnet går over ett semester, og det vil bli brukt varierte arbeidsformer tilpasset fagemnene. Erfaringsbasert og utforskende læring med utgangspunkt i studentaktive læringselementer som feltarbeid (observasjon, undersøkelser og kartlegging av vegetasjon, dyreliv og miljø- forhold) og laboratoriearbeid (forsøk og eksperimenter) og argumentering vil stå sentralt. Introduksjon og enkel bruk av IKT-verktøy, faglig og didaktisk, til animasjoner, simuleringer og modelleringer innenfor naturfaglige tema inngår i oppbygningen av studentenes digitale kompetanse. Forelesningsformen vil, sammen med samtaleundervisning i klasse, bli brukt til å gi oversikt, avklare faglige problem, presentere sentral kunnskap og arbeide eksempler og oppgaver. Studentaktive arbeidsformer med selvstudium, individuelt arbeid og arbeid i grupper med oppgaver og prosjekter er viktige deler av studiet. Videre forventes det at studentene bruker høgskolens bibliotek og andre kilder til informasjon og læring aktivt og forbereder seg til planlagt undervisning. Studentenes arbeid med emnet vil bli vurdert med både formative og summative vurderingsformer. Studentene vil i løpet av studiet bli gitt obligatoriske oppdrag, skriftlige og muntlige oppgaver og praktisk arbeid. Detaljene i forbindelse med organiseringen av undervisningen finnes i semesterplanen. Kostnader inntil kr 2000 må påregnes ekskursjoner og feltaktiviteter.