Etikk og politikk for arkiv og museum

Emnet gir kunnskap om utviklingen av Norge som nasjonalstat og nasjonsbyggingens betydning for etableringen av norske arkiv og museum. Samtidig gir emnet innsikt i postkolonial teori, problematikker knyttet til skjeve maktforhold mellom majoritetssamfunn og minoritetsgrupper, og hvordan en slik skjevhet kommer til syne i innsamlet arkivmateriale, museumssamlinger, utstillinger og annen type formidling. Politiske dokumenter og profesjonsetiske regelverk for det praktiske arbeidet i arkiv og museum blir problematisert i lys av kritisk teoretisk innsikt fra fagfeltene arkivkunnskap og museumsstudier (museologi). Emnet berører også tema knyttet til politisk historiebruk, minnesteder og minnemuseum.

Arkivarer og dokumentasjonsforvaltere vil i sin yrkesutøving ofte møte på motstridende krav og interesser, og må være i stand til å veie ulike etiske hensyn opp mot hverandre. Arkivdelen av pensum dekker ICAs arkivetiske regelverk og tema knyttet til arkivenes rolle i offentlig forvaltning, samt privatarkivers betydning for helhetlig samfunnsdokumentasjon. Etiske utfordringer som arkivarer og dokumentasjonsforvaltere kan møte i sin arbeidshverdag diskuteres i nasjonalt og internasjonalt perspektiv.

Museumspensum i emnet gir grunnlag for diskusjoner om etiske refleksjoner og moralske valg knyttet til museumsansattes daglige arbeid og til museenes samfunnsroller, før og nå. Tema som berøres er for eksempel verdigrunnlaget for kjerneoppgavene samlingsforvaltning, forskning og formidling, ICOMs museumsetiske regelverk, museenes arbeid med materiell og immateriell kulturarv i Norge og internasjonalt, repatriering/tilbakeføring av kulturarvsobjekter, personvern knyttet til innsamling av minnemateriale og digital etikk.

Kunnskap

Studenten har kunnskap om

• politiske dokumenter på kultur- og ABM-feltet
• etiske regelverk for det praktiske arbeidet i arkiv og museum
• hva profesjonsetikk er
• hovedtrekk ved nasjonalstat og nasjonsbyggingsprosesser
• majoritet og minoriteter som foranderlige sosiale grupperinger
• nasjonale minoriteter og urfolk
• FNs menneskerettighetserklæring i lys av teoretisk innsikt fra fagfeltene arkivkunnskap og museumsstudier (museologi)
• muligheter og utfordringer for museers og arkivers arbeid med inkludering og mangfold
• utfordringer knyttet til skjeve maktforhold mellom majoritetssamfunn og minoritetsgrupper, og hvordan en slik skjevhet kommer til syne i både arkivmateriale og i museenes samlinger og utstillinger.
• postkolonial kritikk
• digital etikk
• digitalisering av kulturarv
• materiell og immateriell kulturarv
• tilbakeføring av kulturarv
• politisk historiebruk i nasjonsbygging

Ferdigheter

Studenten kan

• redegjøre for arkivene og museenes roller i et mangfoldig og inkluderende demokratisk samfunn
• redegjøre for etiske regelverk for arkiv og museum

Generell kompetanse

Studenten

• har oversikt over, og kan forholde seg kritisk til, nasjonsbyggingsprosesser og nasjonalisme som fenomen
• forstår begrepene majoritet og minoritet og hvordan disse angår arkiv og museum som fagfelt
• har innsikt i etiske retningslinjer for arbeid i arkiv og museum og kan bidra til profesjonsetisk vurdering, refleksjon og diskusjon
• kan utrykke seg faglig, både muntlig og skriftlig

Kombinasjon av forelesninger, ekskursjoner, gruppeoppgaver og skriftlige arbeider. Dersom praksisinstitusjoner ønsker å bruke BA-studenter til f.eks. forprosjekter, workshop eller utprøving av ulik art, vil vi legge til rette for samarbeid.