Kjønn og andre forskjeller i populærkultur

Dette emnet utforsker populærkultur ifra et kjønnsperspektiv, og undersøker forholdet mellom kjønn og flere potensielt forskjellsskapende kategorier som rase, klasse, seksualitet og funksjonshemning. Emnet beskjeftiger seg med populærkultur gjennom temaene heteronormativitet og homofobi, rasisme og sexisme, diskriminering og kolonisering, likhet, inkludering og mangfold. Emnet gir innsikt i hvordan populærkultur former og gir et kritisk innblikk i kjønnsidealer, ved å se på et utvalg av produkter av populærkultur, som kan være alt fra tv-program, film, musikk, bøker, videoer, blad, tegneserier, spill, mote, reklame, samt digitale og sosiale medier.

Emnet inngår i årsstudiet i Likestilling og mangfold, men kan også brukes som valgfritt emne i andre sammenhenger. Årsstudiet i Likestilling og mangfold kan brukes som fag 2 i mange bachelorgrader og det kvalifiserer også for opptak til PPU i samfunnsfag.

Undervisningen foregår på norsk eller engelsk

Formålet med emnet er å gi kunnskap om populærkultur sin rolle i produksjonen og reproduksjonen av normer og temaer om kjønn fra et interseksjonalt perspektiv.

Kandidater som har bestått dette emnet har kunnskap om:

• fundamentale humanvitenskapelige og sosialvitenskapelige teorier om kjønn, seksualitet, rasisering/etnisering og diskriminering
• populærkulturens rolle i produksjonen, reproduksjonen og/eller gi et kritisk innblikk i hegemoniske (eller potensielt forskjellige) diskurser om kjønn, samt andre forskjeller
• det interseksjonale samspillet mellom kjønn, seksualitet og rase i spesifikke populærkulturelle produksjoner

Kandidater som har bestått emnet har ferdigheter i å:

• anvende teoretiske konsepter og perspektiver for å diskutere kjønn, rase og seksualitet, samt andre forskjellsmarkører som klasse og funksjonshemming i moderne populærkultur
• anerkjenne politiske og teoretiske posisjoner i pågående debatter om kjønn, likhet og mangfold i populærkultur
• kritisk undersøke en rekke populærkulturelle medier og anvende de hensiktsmessige konseptuelle verktøyene for selvstendig analyse

Undervisningen består av forelesninger og øvinger i studentgruppa. Det legges opp til gruppearbeid og mye studentaktivitet i undervisningen.

Ett obligatorisk arbeidskrav. Vurderingsform er oppgave: En mindre oppgave midt i semesteret (utgjør 20% av total karakter) og en større oppgave mot semesterslutt (utgjør 80% av total karakter). Endelig vurdering forutsetter godkjent arbeidskrav.

Emnet undervises i utgangspunktet på norsk, men med gode muligheter for tilrettelegging med engelsk ved behov.