Helgenkult i Norge i middelalderen

Helgenkulten var et viktig element i den kristne tro i middelalderen. Ved sin død havnet helgenene nær Gud i himmelen, og kunne dermed gå i forbønn for menneskene. Helgenkulten kommer til uttrykk i mange forskjellige sammenhenger. Kirker og altere var dedisert til helgener, i altrene skulle det også være relikvier av en eller flere helgener. Folk flest måtte også helligholde mange helgendager, med restriksjoner når det gjaldt arbeid, inntak av mat og drikke etc. I kurset settes de norske helgener Olav (hans skrin i Nidarosdomen var det viktigste pilegrimsmål i Norden), Hallvard og Sunniva inn i en internasjonal kontekst.

En kandidat som har bestått emnet forventes å ha følgende totale læringsutbytte i henhold til studieplanens beskrivelse for emnet, definert som kunnskaper og ferdigheter:

Kunnskaper:
Kandidaten
- skal vinne innsikt i helgenkultens vesen og betydning for individ og samfunn i middelalderens Norge
- skal tilegne seg grunnleggende kunnskaper om forskningen innenfor temaet og perioden, spesielt gjelder det betydningen av tverrfaglighet

Ferdigheter:
Kandidaten
- skal opparbeide seg ferdigheter i å finne frem til og tolke kildemateriale og litteratur knyttet til emner fra middelalderen
- skal med utgangpunkt i etablert teori og metode kunne drive egen forskning innen emner med relevans til helgenkult
- skal utvikle ferdigheter til å formidle kunnskap om slike emner så vel skriftlig som muntlig

Forelesinger og museums/kirkebesøk