HIST2165
Kongemakt og stat i den norrøne verden
Sist undervist 2018
Vår og Høst
Norsk
Om emnet
Faglig innhold
Utgangspunktet for dette emnet er vikingenes ekspansjon på De britiske øyer og i Nord-Atlanteren i perioden ca. 800-1000. Vi skal fokusere på den politiske utviklingen i de områdene vikingene slo seg ned i og på forholdet mellom den norske kongemakten og Island, Grønland, Færøyene, Shetland, Orknøyene, Hebridene og Man i perioden c. 800-1400. Hovedhensikten med kurset er å få fram endring og kontinuitet i forbindelsene mellom de forskjellige politiske enhetene i den norrøne verden, spesielt i kjølvannet av høymiddelalderens statsdannelsesprosess.
Læringsmål
En kandidat som har bestått emnet forventes å ha følgende totale læringsutbytte i henhold til studieplanens beskrivelse for emnet, definert som kunnskaper og ferdigheter:
Kunnskaper:
Kandidaten er kjent med at vikingenes ekspansjon på De britiske øyer og i Nord-Atlanteren i perioden ca. 800-1000 førte til opprettelsen av en rekke mer eller mindre selvstendige politiske enheter som utviklet seg i ulike retninger og hadde ulike forbindelser til de framvoksende kongedømmene i nordvestlige Europa. Kandidaten er kjent med den statsdannelsesprosessen som foregikk i Norge og Skottland på 11- og 1200-tallet og kan redegjøre for og drøfte hvilke konsekvenser denne prosessen fikk for de mindre politiske enhetene i den norrøne verden. Kandidaten kan gjøre rede for og drøfte hvorvidt brudd eller kontinuitet karakteriserer forbindelsene mellom de forskjellige politiske enhetene i perioden ca. 800-1400. Kandidaten er også kjent med ulike nasjonale framstillinger og tolkninger av den politiske utviklingen i den norrøne verden og hvordan tolkningen av kilder og anvendelse av kildekritikk har påvirket historikernes framstilling.
Ferdigheter:
Kandidaten kan drøfte den politiske utviklingen i den norrøne verden fra ca. 800-1400 og er i stand til å forklare hvordan ulike tolkninger av kilder og begivenheter har påvirket historikernes framstilling av utviklingen. Kandidaten har trening i å framstille dette skriftlig ved å ha skrevet en oppgave innenfor tematikken som tilfredsstiller den akademiske sjangerens krav til innhold, språk, struktur og kildehenvisning.
Læringsformer og aktiviteter
Forelesninger og en godkjent oppgave underveis. 4 t skriflig eksamen avslutter kurset.